Dagen før dagen

Hvis pavlovaen ble flat og rant ut i ovnen fordi det ikke virker heeeelt på samme måten med kikertvann som med eggehvite, ikke fortvil.
Om skjortene fremdeles ikke er strøket, og flagget ligger i skapet, vær ikke trist.
Dersom huset ditt ikke er nyvasket, eller støvsugd og ryddig, for den saks skyld, ikke gråt.
Om du sitter med gjøremål til opp over øra, men hendene i fanget, fortvil ei.

Om ikke annet, så er du ikke alene om det.

I morgen er det 17. mai. Jeg har barn. De gleder seg. Veldig.
Klærne deres er klare. Vi har forhåndsprøvd alt, og alt er vasket og klart. Dog ikke strøket, helt enda. Jeg orka ikke. Flaggene er lokalisert.
Hva jeg skal ha på meg, er fremdeles et lite mysterium. Tror ikke det blir godt mottatt om jeg krever å få praktisere som naturist sånn helt alene i barnetoget, så noe finner jeg nok å pakke meg inn i. For det er det vi må i morgen. Pakke oss inn. Det er ikke spådd fare for å svette i bunadene.

Barna skal kles og pyntes. Vi skal gå i tog. Vi skal være med på leker. De skal få kake og is. Vi skal smile og le. Vi skal ta lodd. Og kanskje vinne.

Det blir 17. mai i morgen uansett hvordan du vrir og vrenger på det. Vi tar den litt avslappa tilnærmingen. Eller forsøker. Jeg er godt oppdratt til at man skal stresse i forkant av og på slike dager. Stresse masse. Jeg skjønte aldri helt hvorfor, men vi måtte stresse.
Det tenker jeg at ikke er så viktig lenger, så nå jobber jeg for å ikke gjøre nettopp det. Stresse.

Så da ser det litt bomba ut. Ingen middagsgjester ventet her i morgen. Ingen som er bedt på pavlova heller. Av tidligere nevnte grunner.

Men du, uansett om alt er strigla og på stell (fortell meg da gjerne hvordan du får til det) eller om alt står litt på hodet, så husk at i morgen er grunnlovsdagen. Dagen da vi feirer at vi er et fritt land. Et land hvor barna går i tog og ler, vi har ingen militærparader, men pølsefråtsing og iskos. Barna er i fokus. Vi lever i et fritt land som folk flykter TIL og ikke FRA. Vi er heldige.

Senk skuldrene, løft flagget og, hipp hipp hurra!
Gratulerer med dagen!

Bedre og bedre dag for dag.

Torsdag var jeg frustrert og oppgitt. Fredag ble jeg litt sint. Fikk litt energi av det. Fikk gjort litt. Ikke mye, men litt. Mest jobb. Alikevel, da jeg våknet på lørdag, var jeg ikke utslitt. Så jentene og jeg fikk rota og rydda og ordna litt i huset. Fikk sortert en haug med klær, selv om det akkurat nå ikke helt ser ut som vi har gjort stort. Men det er ganske ryddig i skapene.

På søndag forventet jeg å være helt tom for energi siden vi holdt på med noe hele lørdagen, men nei da. Og med sol og fint vær ute, måtte vi jo ut på tur. Og siden det var fri på mandag, hadde jeg en buffer om alt gikk galt. Men det gjorde ikke det. Mandagen var vi på kino, lekte med venner i en barnehage og koste oss i hagen. Jeg fikk luka i det lille rare blomsterbedet mitt, og skravla med naboen i sola. Ble til og med lett griserosa. Jeg bare sugde til meg solas energi.
I dag har jeg tatt blodprøver. En hel haug. Men tror ikke de finner noe. Jeg trur jeg har helt rett. Jeg trenger sol.

I dag klarte jeg meg kun med en liten halvtime på sofaen, i helga har jeg ikke hatt noen lur.

Så planen er klar. Jeg har bestemt at jeg blir helt frisk ganske snart. Sola lader meg opp. Jeg skal fortsette å ta det litt rolig når jeg kjenner at jeg blir sånn ikke bra sliten. Jeg skal smile mer, le mer, og glede meg over at vi har en lys og varm tid i vente. Jeg skal bruke sommeren til å lade opp med sol, varme, barnelatter, bølgeskvulp og kjærlighet. Vi får finne et land med fin værmelding, og dra dit. Jeg skal lade opp så mye at jeg kommer til å være fullada til ut i februar. Da kan det begynne å gå sakte nedover slik ar den er på 40% neste april. For det holder til at jeg begynner å lade igjen neste sommer. Og om jeg fyller på med alle de andre gode tingene som funker, så har jeg bestemt at dette er kuren. Jeg skal klare å holde det sånn. DET blir bra.

Det som er enda bedre, er at i morgen er det onsdag. Og da kommer kjæresten min tilbake. Og det er jo til og med bedre enn sol.

Ha en fin en!