Jeg handler endel småting på nett. Det skal jeg innrømme. Det er sikkert ikke det mest etisk korrekte å gjøre, men jeg har nå gjort det.Får heller skjerpe meg der i 2018.
Men de store kronene til julegaver, de legger jeg igjen på Rjukan om jeg kan. Jeg tenker over hvilke lokale detaljhandler som er avhengig av våre ekstra utskeielser for å overleve. Hvilke butikker setter jeg ekstra pris på at finnes i mitt nærmiljø? Sp tar jeg turen innom og ser hva de kan tilby som passer til noen på min julegaveliste. Og så handler jeg der.
Jeg bor på et flott lite sted, med mange fine butikker. Folk har satsa på å gi oss et tilbud, så da må vi som bor her følge opp med å velge lokalt.
En fordel er jo at du kan ta med barna på julgavehandel, snakke engelsk med betjeningen og bestille inn det som står på ønskelista deres uten at de vet det. Selv om det ikke er i butikken, eller i katalogen deres. De ordner. Det kommer til å stå ferdig innpakket når jeg kommer tilbake med barn for å hente det, og betale. Fantastisk å ha slik service.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det gjerne igjen. Pengene våre er stemmesedler. Det vi stemmer på, får vi mer av. Vil vi ha store kjeder som utkonkurrerer på pris og kan gjøre som de vil? Tja, jeg liker lave priser, men jeg ser jo mer og mer hva de største konserna gjør mot arbeidere og miljø. Vil jeg egentlig være med og stemme på det? Nei.
Men det jeg vil stemme på er nærmiljøet mitt. De folka som jeg vet har satset mye på bedriften, som jobber hardt for å gi oss et tilbud. Ja, i blant må jeg betale litt mer, men det er det jammen meg verdt. Så får de litt lenger ned på julegavelista få noe miljøvennlig hjemmelaget med sjarm og omtanke, pakket i ei rød sløyfe.
Det blir nok jul i år og.
Husk å stem på det du vil ha. Vil du ha et tilbud må du bruke det.
Bildet er lånt fra verdsveven.
