Mamma. Et lite, mykt ord som rommer så mye. Det er enkelt å definere mamma som noe en blir når man får et barn. Men så er det også mange måter å få et barn på. Jeg tør påstå at mamma ikke nødvendigvis er noe man blir av å føde, selv om det ofte er slik man skaper en mamma. Jeg vil våge å påstå at mamma er mer et verb. Fordi det å være mamma rommer så uendelig mye, det er så lett, og på samme tid så vanskelig.
Å bli en mamma er jo litt greit å definere, man har barn. Det kan være magebarn, hjertebarn, adoptivbarn, fosterbarn, bonusbarn, barnebarn og dyrebarn.... Mulig jeg har glemt noen, men du skjønner poenget. Det er mange måter å bli en mamma på.
På den andre siden er det å VÆRE en mamma noe mer. Det er her alle verbene kommer inn. VÆRE først og fremst. For det å være en mamma handler om en tilstedeværelse. Du må være der for barna dine. Uansett hvor vanskelig, kjedelig, ubeleilig eller slitsomt det måtte være. Man må gjøre ting man kanskje ikke er så komfortabel med, liker eller synes er noe gøy i det hele tatt. Som å gå foran som et godt eksempel. Det handler om å være alle mulige roller i en. Sykepleier, psykolog, kokk, konditor, vasker, hushjelp, sjåfør, syerske, bamselege osv. Det er å bekymre seg for alt som kan gå galt, prøve å forberede på at det ikke skal gå galt. Det handler om å elske noen så høyt at du ikke vet det beste du kan gjøre. Om å sette deg selv litt til side for oppdra noen til å bli et lykkelig, selvstendig og godt tilpasset menneske. For vi oppdrar ikke barn. Vi hjelper barn med å fylle ryggsekken med nok kunnskap, erfaringer, opplevelser og kjærlighet til å kunne stå rakrygget i det som måtte komme. Men med en returbillett hjem til mamma i lomma og noe skulle bli for vanskelig.
Men å ønske noen det beste betyr ikke å alltid gi de det. Det beste. Eller på en måte jo. Men det handler også om å gi de ansvar, og la de er fare at de mestrer og er viktige. Det handler om å gi de motstand, og ikke bare ja. La de kjenne at de må jobbe for noe og at de faktisk klarer det også.
Og det handler om å tørke tårer. Deres og egne. For det er ikke alltid bare lett. Det er derfor vi har en egen dag til å hylle alle dere superhelter der ute som gjør deres beste. Dag etter dag. Og som blir rørt til tårer over et kort hvor det står: Jei elsker deg mama, du ær snil.
God morsdag <3
