Forbereder den store utfordringen

Min kjære bror har utfordret meg. Og jeg har ingen planer om å skygge unna. Men jeg vil gjøre ting skikkelig når det først skal gjøres. Så nå går jeg og forbereder meg litt.

Min kjære bror har blitt veganer, og er av den grunn ganske nyfrelst. Og som nyfrelst vil han jo selvfølgelig dele herligheten med omverdenen. Han er en klok fyr som vet å sette seg inn i ting, så jeg gleder meg til å dra nytte av den kunnskapen.

Jeg har ikke noe spesielt i mot å være veganer. For min del. Men jeg er litt lei av at mat har blitt så mye styr. Det er så mye jeg ikke tåler, og ikke kan spise at jeg blir rent ør til tider.
Jeg vet at kroppen min har det bedre når jeg spiser mer ren mat, ingen tvil om det.

Nå åpner snart Asiamatbutikk her og, og da blir det litt lettere å få tak i ting jeg ikke vet hva er i veganeroppskrifter.

Bror forteller at om jeg kutter ut alt av meieriprodukter, så vil det gi en god effekt på fibroen min. Det hadde ikke vært dumt. Så nå driver jeg og forsker meg frem til hva jeg kan og ikke kan spise og drikke. Jeg har en liten prøveperiode. For om jeg tar en utfordring (ser ingen grunn til ikke å gjøre det), så skal jeg gjøre det skikkelig.
To - tre uker som veganer. Jeg er klar.

Er det ikke 1. mars butikken åpner? Da starter jeg da.

Ingenting hadde vært kulere enn om livet ble bedre og jeg fikk mer energi av dette.

Men jeg er litt skeptisk til å være strengt ditt eller datt, kjenner jeg. Jeg kan godt være veganer, bare jeg ikke trenger å kalle meg det. Men jeg har barn. Og jeg er ikke overbevist om at jeg klarer å gi de det de trenger gjennom et vegansk kosthold. Ikke med hva de spiser, og alle diller de har.

Aller helst vil jeg være bare meg. Som spiser mest grønnsaker og litt fisk og kanskje ikke meieriprodukter i det hele tatt, om det er fantastisk for kroppen min. Men som også kan drikke en milkshake og spise en burger en dag, bare fordi jeg har lyst. Og ja, det vet jeg at jeg må betale for. :-)

Men, men. Først nå, forsker jeg på å finne alt jeg faktisk kan spise. For ikke tale om at jeg skal komme en uke ut og gi opp. Atte, det bare skjer ikke lissom.

Ha en alternativ en!

Lampeland

I dag har vi reist til Lampeland med jobben. Vi dro rett etter undervisning og i morgen er det planleggingsdag. I morgen blir det jobbing, i dag har det vært teambuilding og sosialt. Vi har hatt konkurranser og underholdning, og nydelig mat. Det er veldig god mat her. Men jeg merker at kroppen min ikke liker kjøtt. Så det ble tidlig kvelden for meg.
Men hva gjør det, med eget rom med veranda til og med? Nyter stillheten.

Det er kun en ting som er negativt så langt. De setter frem masse godsaker her, frukt, nøtter og kjeks. Og selv om det har blitt sagt i fra om på forhånd, så er det selvfølgelig et stort fat med epler der. Og et med oppskårne epler, og halvspiste  epler i søpla. Og gress og fy, så teit jeg følte meg da jeg måtte si fra.
- Ja, kan ingen andre spise det heller, da? sa damen.
- Joda, svarte jeg. - men da kan ikke jeg være her.

Hun virka ikke så fornøyd.  Men jeg later ikke som jeg er allergisk. Siden det eneste hun fjernet var fatet med de hele eplene, gikk jeg via etasjen over da vi skulle til middag. Bare for å slippe å gå gjennom det rommet.

Slitsomt. Og jeg hater det! Kjenner at jeg begynner å engste meg for offentlige steder. Spesielt nå på høsten. Hva når jeg skal ut og fly?  Folk spiser jo detta overalt.

Kjenner du til noen som har blitt kvitt allergier, blir jeg veldig glad om du gir meg tips til hvordan.

Nå skal jeg krabbe under hotelldyna mi og høre på de rett borti gangen som morer seg høylydt. Koselig. Jeg sovner uansett jeg. Er heldig der.

Ha en fin en!