Det er noe helt eget med fredager når jeg ikke har jentene. En dag full av frihet, muligheter, morsomheter. Men det jeg gjør er å være hjemme, alene. Uten de store planene. Alene og kjenner på ensomheten. Ensomhet der det skulle vært tosomhet.
Vet ikke hva det er. I dag har jeg gjort hyggelige ting, og er fullt opptatt med masse greier i kveld, så egentlig er det ikke rom for å tenke så masse. Men de kommer snikende alikevel. I morgen er det moteshow, så helgen er langt i fra uten planer. Alikevel kommer den snikende. Denne ubudne gjesten, denne maskerte kjeltring som hvisker dustete teorier i mitt øre og lar meg kjenne på hver en ekkel og dum ensomhetsfølelse som finnes i kroppen.
Baker kake i kveld. Kake jeg ikke kan spise. Ikke smake på underveis. Har ikke orka å spise mat. Spiste en soyadessert i steden. Maten er i ovnen nå, så magen knurrer litt. Farge i håret. Og en tv som ikke virker.
Men det begynner å bli godt og varmt i stua. Det blir en bra dag i morgen. Og så få jeg bare godta at alle disse tankene kommer snikende.
Ha en fin en!
