Å finne de rette korta.

Jeg har vært interessert i det alternativet siden jeg var stor nok til å skjønne at dette var alternativt. Det at jeg har sigøynere og samer ikke så langt bakover i slekta, gjorde jo ikke akkurat interessen noe mindre.

Jeg leste mye siden jeg var en liten lesehest. Jeg leste mye om det alternative, og var vel 12 år da jeg fikk hentet opp Svarteboka fra bibliotekets kjeller. Jeg var ikke veldig imponert. Alt det styret for det der. Ja ja.

Jeg startet med å spå i kort med en helt vanlig kortstokk. Det funka det og. Eneste er at jeg aldri var så glad i det der med fasitsvar og pugging. Og det er liksom ikke så lett å bruke intuisjonen når ruter sju ligger i hånda di og skal pirre fantasien.

Etter den tid fikk jeg meg tarotkort. Da var jeg vel 17. Jeg fikk de i gave av en kamerat som hadde funnet de på et loppemarked i Frankrike trur jeg det var. De lignet på White rider, men det var ikke de. Jeg fikk bare illevarslende spådommer. Ikke det, de ble jo sanne, men det var alikevel ikke noe stas. Min søster hadde skikkelige White Rider kort. Og hos henne var det et kort som alltid dukket opp på meg. Det har forresten fulgt meg gjennom livet. Den gang skremte det meg. Siden det stod for fruktbarhet. Nå vet jeg litt mer.

Jeg har sett og falt for mange fine kortstokker. Ved flere anledninger har jeg falt såpass at jeg har bestemt meg for å kjøpe de. Men hver gang jeg har gått inn i en butikk med intensjonen om å kjøpe en spesiell stokk, har jeg endt opp med en annen. Det hjelper ikke hvor fin den er, eller hvor flotte jeg synes budskapene er, noen ganger er det bare ikke den som snakker til meg.

Den ene stokken jeg har, kjøpte jeg etter en samling. Det var ei dame som viste fram ulike stokker og vi fikk prøve å legge på hverandre. Hun var opptatt av at vi skulle lese kortet ved hjelp av intuisjonen, og ikke guideboka. Jeg satt med Sjamanens orakel, og syntes tegningene var litt rare. Men da jeg kikket på kortene til hun jeg jobbet med, sa det liksom bare klikk. Jeg hadde ingen problem med å forstå hva kortene ville fortelle henne. Og det passet selvfølgelig. Jeg opplevde de som så lette å lese at de bare måtte bli med hjem.

I går var jeg igjen på tur for å kjøpe kort. Jeg hadde noen tanker om hva jeg ville ha denne gangen og, men kom hjem med noe helt annet... Eller, ikke helt. Jeg hadde planer om å se etter en stokk med kraftdyr, men fant en annen. Så det var i grunnen nære. og så fant jeg en stokk som jeg aldri har sett før. Den snakket til meg. Jeg så på bildene, og de ga mening. Så nå har jeg to nye kortstokker. Jeg liker at jeg har litt å velge i. Folk er forskjellige, og noen ganger føles det mer naturlig å bruke en stokk enn en annen.

Tarotkort har jeg liksom følt at jeg har mistet litt dreisen på. Men det kommer nok tilbake når tiden er moden. Nå koser jeg meg med orakelkortene.

Runer er nordiske tarotkort på et vis. Jeg tror jeg har tre sett av de og. To sett som jeg har laget selv. De og var veldig spennende en periode, men så har det blitt litt borte etter hvert.Men om du skulle ønske å få lagt noen runer, skal jeg børste støv av gammel kunnskap og se om ikke vi kan finne noen svar der og.

Her er bilde av kortstokken, og tre kort jeg trakk ut nå for å vise dere hvordan de ser ut.

Når jeg legger kort for noen, er det mange måter man kan gjøre dette på. Noen ganger trekker man et dagens kort. Det er det jeg pleier å legge ut for medlemmene på gruppa inne på gruppa mi. Det er et generelt budskap til de som leser det. Noen ganger legger jeg ut flere kort med baksiden opp, slik at de som ser dette må velge seg et kort før de får vite hva de har valgt. Da blir det gjerne litt mer personlig. Når jeg legger for en person gjør jeg litt forskjellig. Da kan det være jeg trekker ett kort eller tre. Eller, jeg trekker veldig sjeldent kort. Dere hadde ledd om dere hadde sett meg. Jeg "stokker" kortene (digre kort - små hender) til ett kort faller ut, eller ikke vil på plass i stokken. Noen ganger skjer det fort, andre ganger må jeg jobbe litt. Mens jeg stokker sitter jeg og tenker på den som skal ha budskapet, og på situasjonen det er bedt om veiledning på, om jeg vet dette. Noen ganger er jeg fornøyd etter ett, andre ganger to, eller flere. Det må jeg rett og slett føle på. Noen ganger tar jeg ett kort med når jeg gjør en reading, for det føles riktig.

Noen ganger er det greit å bruke tre kort. Om det er en situasjon eller generelt man vil vite. Ett for fortid, ett for nåtid og ett for nær fremtid. Om det er et slik legg jeg gjør, har jeg bedt om det på forhånd. Om du bestiller et kortlegg kan du selvfølgelig velge hvilke kort og om det er et spesielt legg du ønsker. Eller vi finner ut av det sammen.

Om du vil se dagens kort, eller ukesveiledningene jeg legger ut, så ber du bare om medlemsskap i gruppa mi "Siv se. Medium og klarsynt." på Facebook. Det koster ingen ingenting, og du er varmt velkommen.

Ha en magisk kveld!

Konfliktsky eller tordenbyge.

En gang i verden var jeg ei lita flink jente. Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om, takket pent, og neide til og med. Jeg sa sjeldent nei, og om noen var sinte på meg eller kjeftet, ble jeg lei meg, og tenkte nøye over hva jeg skulle gjøre for å gjøre det bra igjen. Jeg tok all kjeft personlig, selv om det var kollektive irettesettelser som ikke handlet om meg i det hele tatt. Om noen var misfornøyd med meg, ble jeg lei meg. Jeg ble fysisk dårlig av konflikter. Jeg følte jeg måtte jobbe hardt om noen skulle like meg, og være fornøyd med meg.

Det fungerte dårlig.

Så ble jeg eldre. Og jeg kjente at det ble vanskeligere og vanskeligere å ta i mot dritt som ikke egentlig var mitt. Å få dårlig samvittighet for ting som egentlig ikke var min skyld. Være søplekasse for andres dårlige dager og elendige mentale tilstand.

Jeg ble lei. Og sendte det tilbake. Dette er ikke mitt. Ta det selv. Om noen (ja, klart jeg tenker på noen spesielle) gjorde meg vondt, tok jeg det ikke lenger til meg. Jeg sa i fra. "Når du gjør slik, føler jeg sånn. Jeg liker ikke at du snakker til meg på den måten. Jeg blir lei meg. Dette er mitt hjem, om du ikke har noe hyggelig å si, må du gjerne dra igjen. "

Det var skummelt. Jeg fikk nesten litt angst noen ganger. Men fy søren så deilig. Hvorfor skulle jeg sitte med vonde følelser, bare fordi noen trengte et sted å dumpe søpla si?

Det ble lettere. Nå kan jeg avbryte mens folk snakker stygt til meg og be de stoppe. Og jeg har ikke lenger dårlig samvittighet for det. Og du aner ikke hvor deilig og frigjørende det er.

Klart man ikke skal konfrontere alle med alt de gjør. Ikke alle tåler å høre alt. Noen ganger bør man være litt rund og bare jatte med. Men ikke når man blir syk av det.

Jeg vet at jeg blir sett på som litt vel direkte. Og det er nok litt skummelt for mange. De fleste opplever jeg, er flinke til å si de riktige tingene, jatte med der det trengs og snakke om løst og fast. Jeg er ikke så god på det. For meg faller det lettere å snakke om vanskelige ting, enn å diskutere været. Mulig det er et tegn på at jeg har gjort det ene meget mer enn det andre. Jeg har aldri hatt planer om å bli meterolog. Men jeg vurderte lenge å bli psykolog.

Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å prate om været. Det er en viktig egenskap. Kanskje jeg klarer å bli bedre på det etter hvert. Men verden trenger sånne som meg og, trur jeg. Sånne som kan se deg rett i øya og si at jeg ser du ikke har det bra. Skal vi snakke om det?
Og tro meg, det er lite du kan si som ville sjokkert meg. Om noe. 

Men hva skulle jeg egentlig fram til i dag... Jo, jeg har jo da vært ute og avlevert noen sannheter igjen. Du trenger ikke å frykte, det er ikke hvem som helst som får det. Og det var veldig fortjent, synes jeg. Noe jeg måtte gjøre for å kunne leve med meg selv.

Så, kanskje jeg kan oppfordre deg til å si i fra litt mer? Ikke om alt til alle, men de gangene du kjenner at det er viktig. Det er bedre enn du tror. Og oftest tar folk det mye bedre enn man frykter.

Ha en sannferdig dag.