Å blogge eller ikke blogge

Det er spørsmålet. På flere måter.

Mitt aller første innlegg handlet om å skrive eller ikke skrive. Om å våge å ta skrittet ut og skrive noe slik at noen kunne lese det. Sånn helt uten at jeg var der for å velge hvem som kunne, og ikke kunne lese det jeg skrev.
Nå er det tre år siden, og jeg har skrevet en god del innlegg siden den gang. Jeg har delt ting jeg ikke trodde jeg kom til å tørre da jeg startet. Og jeg har oppdaget at de tingene det var viktigst og vanskeligst for meg å skrive, var de det var flest som i ettertid kom og fortalte at de var glade for at jeg skrev. Ja, det har faktisk skjedd. Mer enn èn gang. Også noe jeg aldri hadde trodd da jeg startet.
Noe annet som har overrasket meg, er hvor mange som faktisk leser det jeg skriver. Det fyller meg med mange rare følelser, egentlig. Det er morsomt og smigrende at så mange leser det, og det er tydeligvis en del som stadig kommer tilbake. Og så er det litt rart. At folk jeg ikke kjenner sitter et sted der ute og vet ting om meg uten at jeg har valgt de ut spesielt ... eller vent litt. Det er jo nettopp det jeg har gjort. Selv om jeg ikke har kunnet være aktivt med, så velger jeg jo hva jeg vil skrive om. Resten er opp til leseren.

Men når det er så mange som leser, altså, jeg er ikke på noe bloggliste, vi snakker ikke titusner av lesere, men det er ikke uvanlig nå at det er rundt hundre som leser ett innlegg, så begynner jeg innimellom å tenke på om jeg bør ha leseren mer i fokus når jeg skriver. Men jeg har prøvd å spørre dere hvem dere er, men dere svarer ikke, så da får det heller være. Dessuten var det ikke først og fremst leseren jeg skriver for, men for meg.  Ikke det, jeg syntes det er supergøy at du leser, og de kommentarene jeg har fått har vært veldig velkomne. Men dere leser jo det jeg skriver fordi jeg skriver det jeg gjør tenker jeg, så da er det jo dumt å endre på det. Ikke hadde det vært noe gøy heller.

Nå om dagen er det ikke så ofte innlegg. Jeg synes det er grenser for hvor mye man kan si at man har det litt tøft. Vel, jeg blir lei av å høre på meg, så...

En av grunnene til at jeg begynte å skrive var fordi jeg går med noen bokideèr i magen. Jeg ville øve meg på å skrive. En av tingene jeg har lyst til å skrive, er en slags kokebok. For sånne som ikke må ha alt på millikornet, som liker å eksperimentere, og som kan handle i en vanlig dagligvarebutikk. Mat som er lett, billig, raskt, sunt og godt. Det må være godt. De andre kriteriene kan variere, men det må være godt.

Det er noe jeg har tenkt på i mange år. Når jeg klarer å lage mat ut av ingenting, mat for mange på lite penger, mat for barn (siden mine spiste stort sett alt), mat for kresne rare barn (da mine ikke lenger spiste alt), hva serverer man vegeterianerbarnet, og nå, hvordan lage deilig plantebasert mat uten at det er dyrt, vanskelig eller kjedelig.

Og siden kjæresten også er en kreativ, plantebasert matleker, så er det stadig nye morsomme ting som skjer på kjøkkenet. Siden vi gjør ting på helt forskjellig vis, kan vi hente masse inspirasjon fra hverandre.

Og vipps, så hadde jeg jammen meg funnet et fora for å dele de rare, deilige, kreative matideene mine. Så om du lurer på oppskrift heretter, så kan du jo gå inn på veganer på boks og se om du finner det der.

Ha en herlig dag!