Sittesalme

Jeg er egentlig en optimist. Jeg vet det går bra til sist.
Alt ordner seg til slutt. Og har det ikke ordnet seg enda, så er det ikke slutt enda.

Men noen ganger er det ikke så lett å holde på de tankene. Når energien er så lav. Føler jeg ligger på under ti prosent. Kroppen skriker etter å hvile. Men jeg blir jo litt sprø av det og. Jeg skulle så gjerne så mye. Men orker så lite. Det gjør liksom vondt over alt.
Det hjelper vel ikke nevneverdig at jeg sitter her helt alene dag ut og dag inn. Og jeg kan love dere at de mørke tankene fort kommer krabbende og lurer seg på etter et par slike dager. Jeg bli litt folkesky. Tenker folk lurer på hvordan jeg kan være ute når jeg ikke er på jobb. De fleste vet det jo ikke en gang, men jeg møter jo foreldre og elever stadig vekk. Og føler meg dum. Men jeg har to barn, og kan ikke slutte å leve selv om kroppen krangler. De skal ikke måtte lide for at jeg er syk.

Har du lurt på hvorfor det ikke har kommet noen innlegg på bloggen på en stund? Her leste du grunnen. Jeg startet og sluttet mange ganger. Første delen her orket jeg ikke skrive ferdig en gang. Det var bare syting og klaging, og jeg blir rett og slett litt irritert og sur på meg selv.

Men nå. Nå er jeg tilbake på jobb. Legen lurte på om jeg skulle komme tilbake gradert. Men hele mai er jo gradert, så. Jeg lo og sa at jeg nok skulle klare dette. Startet på onsdag som var. Hadde en arbeidsdag før langhelg. Denne uka er det tre arbeidsdager før ny langhelg. Så fire dagers uke før helg. Og før vi vet ordet av det er det ferie. Stort mer gradert kan det jo ikke bli.
Og folk spør om jeg er frisk igjen. Jeg svarer at jeg er tilbake på jobb og smiler pent. Jeg kan jo gå uten å se ut som jeg er nitti år nå. Det er en klar forbedring.

Så ja...beklager om du har savnet innlegg fra meg, men tungsinnet tok meg. Jeg ble lei av å klage, og hadde utfordringer med å holde fast på det positive lenge nok til å få det til å sitte fast på papiret.

Men over til det positive. Jeg har faktisk lest litt. Om reiki. Jeg har nemlig lenge lurt på hvorfor jeg bare kan heale noen ganger. Kroppen min eller universet eller noe bestemmer det. Hvis det. Er meningen jeg skal jeg hjelpe noen, får jeg veldig varme hender når jeg kommer i samme rom som vedkommende. Jeg har lenge lurt på hvordan jeg kan lære meg å styre dette. Og da interessen falt på reiki, kom det selvfølgelig folk inn i livet mitt som kunne hjelpe med dette også. Så nå skal jeg se om ikke de hadde rett alle de som opp igjennom har ment at jeg har healingevner. Jeg har egentlig bare tenkt at det ligger mye healing i mediumsarbeidet, og at det var det de så, men vi får nå se da. Kanskje jeg trenger noen å øve på etter hvert. Kanskje du vil være prøvekanin?

Litt hoppende fra det ene til det andre, men slik får det være i dag.
Håper du har en deilig dag!