mandag 8. august 2022

Antislarvekampanje

 Vi kaller det gjerne barnehage når vi synes en samling mennesker oppfører seg barnslig. Det synes jeg er kraftig urettferdig. Barn i barnehage er rett fram og ærlige. De sier det de mener og mener det de sier. Voksne mennesker derimot...

Jeg har aldri vært særlig god til å juge. Det kan henge sammen med at jeg er både impulsiv, har litt svak impulskontroll, og dårlig hukommelse. Bare tanken på å skulle huske hva jeg har sagt om den eller den til den eller den, føles som et mareritt. Det er mye enklere å bare snakke sant. Da vet jeg hva jeg har sagt. Jeg liker ærlige folk. Som sier det de mener og mener det de sier. Det er gjerne ikke noe tull med de. Man vet hva man har å forholde seg til. 

Jeg synes det er vanskeligere med de som smiler til ansiktet mitt, og snakker drit bak ryggen min. 

Vi snakker ikke alltid fordelaktig om hverandre. Det er nå så. Men å spre løgn og usannheter, kan gjøre så mye skade. En gang i ungdommen satte jeg i gang min egen antislarvekampanje. Og jeg føler den trengs å tørkes støv av. Det er ganske enkelt. Om noen kommer til deg og forteller noe om en person som ikke er til stede, ikke hiv deg automatisk på. Spør. Hvordan vet du dette? Er du sikker på det er sant? Hvem har fortalt det til den du hørte det av? osv. Informer gjerne om at dette vil du finne ut av. Gå så til den det ble snakket om og spør. Nå fortalte den og den meg det og det om deg. Vedkommende hadde hørt det av den og den som hadde fra den osv. Stemmer dette? 

Ubehagelig. Definitivt. Men det har noen fine konsekvenser. Rykter går ikke lenger så langt. Det er ikke lenger så interessant å snakke om folk uten at det er fakta. Og så slipper vi unna litt færre usannheter som kan såre. 

Jeg har tenkt til å gjeninnføre dette. Jeg ser at folk er lei av hobbyer de har drevet med under koronaen og nå gjerne vil ha litt mer spenning. Jeg vurderer å ta det som et kompliment at folk synes jeg er interessant nok til at de gidder å finne opp ting om meg. Livet mitt er ikke så veldig spennende. Det er greit. Jeg liker det sånn. Jeg har verken tid, interesse eller hjernekapasitet til å finne på og lage intrikate intriger og renkespill. Jeg er for enkel til det. Er du grei med meg, er jeg grei med deg. Jeg kan til og med være grei med deg om du ikke har vært grei med meg. Kanskje du bomma første gangen. Men om folk velger å bevisst spre usannheter om meg og mine, uten å engang spørre om det er sant, vel da regner jeg deg ikke som en venn. Og det er ikke sikkert jeg gidder å smile neste gang vi treffes. For det blir som en løgn. Om du sårer meg og jeg smiler tilbake, så juger jeg, og det er jeg jo som tidligere nevnt, ikke så god til. 

På den annen side, jeg legger ikke folk for hat. Så my energi er de ikke verdt. Jeg prøver å være grei. Ikke alltid så god til det, og det hender jeg blir oppfattet som ganske slem når jeg er ærlig eller direkte. Det kan jeg leve med. 

Jeg tenker at vi alle er på en reise kalt livet. Vi vet lite til ingenting om hva alle andre skal streve med på sin reise, så vår jobb er egentlig å hjelpe de vi treffer på vår vei. Ikke legge ut hindringer for de. Ja, vi møter folk som gjør oss vondt. Men jeg tror at ved bruke energi og tid på å kjenne på smerten de ga eller ønske de vondt, er det bedre for oss alle om jeg ønsker de bedre. De menneskene som gjør meg mest vondt ønsker jeg bedre. Jeg sender de kjærlighet og håper de innser sine feil så de kan gjøre bedre. Men jeg tillater ikke at de fortsetter å såre meg. Det hadde vært dumt. Så folk som gjør meg vondt, trenger jeg ikke ha i nærheten. 

For verden er full av flotte folk. Folk som er gode eksempler. Folk som lærer meg noe, får meg til å le, til å tenke, til å lure og til å se på en annen måte. Folk du møter med et smil, og som smiler tilbake. Det trenger ikke være verre enn det. 


Ja, jeg vet, at dette ble litt masse hippietanker, men kanskje jeg ble født litt sent. Man bekjemper ikke mørket med mer mørke. Man må ha lys. PÅ samme måten er det med hatet. Det bekjempes best med kjærlighet.

Så min oppfordring, hører du noe rart om meg, spør. Jeg skal svare så ærlig jeg kan. 

Og så ønsker jeg deg smil. Jeg ønsker deg gode folk og gode opplevelser. De starter ofte med et smil. 

Ha en fin en!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar