Fredagsfurore

Det er FRÆDDA! Det er helg!
Er ganske herlig.
Jeg har i grunnen store planer om mangt og meget.

Fredagen hadde jeg store planer om og virre hodeløst rundt i leiligheten med masse musikk og rydde og ordne. Ingen barn, ingen stress. For i løpet av de siste fjorten dagene er det liksom litt som hoper seg opp. Jeg tenker alltid at jeg ikke orker å plage meg selv med dårlig samvittighet over alt jeg ikke får gjort i løpet av uka. Jeg klapper heller meg selv på skulderen over det jeg faktisk får gjort.
Jeg jobber med å gi litt f... Ikke være så flink. Flink har spent bein på meg før.

Ikke det at jeg noen gang har vært noen superhusmor, jeg har ingen illusjoner om å skryte på meg det. Men jeg hadde mye mer dårlig samvittighet før. Og da får man i alle fall ikke gjort noe mer.

For å være mest mulig effektiv, kjøpte jeg ferdig middag i butikken. Et kyllinglår, salat fra salatbaren og avokado. Kjempeenkelt.Og godt. Skikkelig festmåltidet.

Gode intensjoner er vel og bra, men så er det detta med realiteter. Det er -8 blå i dag. Og ikke veldig lunt da jeg kom hjem. Brrr.... Og med en ganske fin hodepine som begynner å toppe seg mot slutten av uke, så trur jeg at jeg må være litt snill mot meg selv. Må nok innse at noe må spares til i morgen. Det går jo ingen vei. Har kommet godt i gang, og det er jo halvveis der, er det ikke? Og kvelden er enda ung.

Hvem vet, kanskje jeg klarer å få ferdig adventskalenderne i helga også. Det hadde vært stas.
Og det ligger en bunadssøm og lokker på meg. Kan hende den må få litt oppmerksomhet og.
Og hvem vet, kanskje drømmeprinsen banker på? Kan jo hende han blir lei seg når jeg ikke dukker opp på ballet hans. :D

Jeg skal i alle fall kose meg. Det er fyr i ovnen, tranebærjus i glasset og en fin haug med klesvask som venter på å bli brettet. Hverdagsgleder.

Ha en fabelaktig fredag folkens!

Helgeplaner.

Rosa skal på ball.
Jentungen synes jeg trenger en kjæreste. Jeg tenker at hun ikke tar helt feil. Selv om jeg var sterkt uenig i hennes gode forslag til kjærsteemner. Se her for utdyping.

Men jeg har tross alt en hel helg til rådighet, uten barn eller andre å ta hensyn til. Så kanskje jeg burde dra på ball? Har fått noen forslag, men er til nå ikke helt imponert. fotBALLkamp er liksom ikke helt min greie, selv om knøttefotball kan være underholdende. Har blitt invitert på dans, men det var så langt avgårde, at det ble lite aktuelt. Hadde prinsen stått der, hadde jeg jo alikevel måttet si nei takk. Med mindre han stod med ferdigpakka koffert og flytteplaner.

Det skulle vel alltids kunnet gå an å skremme opp litt haraball. Men... ja...

Trur vi ender opp med det vanlige. En hel haug med tullball. Det er liksom det jeg er best på. Gjøre kjedelige huslige sysler, brodere, blogge, male, ordne adventskalender, ja... En hel helg med tullball. Det er vel det det resulterer i, tenker jeg.

Om jeg ikke klarer å finne på noe morsommere. Miraklenes tid er enda ikke omme, så jeg tenker jeg gleder meg til helga jeg. Ball eller ikke.

Ha en fin en!

Til helgen skal jeg på ball

Innimellom har far en av jentene slik at vi får litt alenetid med dem. I dag var en slik dag. Jeg har kost meg med vesla i dag. Det er utrolig hvor mye den ungen rekker å si i løpet av en dag når hun ikke må konkurrere med storesøster.

Jeg spurte henne hva hun ville gjøre i dag, siden det bare var vi to som skulle kose oss. Hun tenkte lenge. "Kose oss og drikke kakao, og spise kjeks og spille busstoppspillet." var hennes ønsker. Ikke mye som skal til for å glede en liten frøken. Jeg spurte om ikke vi skulle ta en liten tur på byen først, og det ville hun. Vi kunne jo kjøpe julegaver. Til pappa kanskje? Joda, frøkna fant julegave til far. Hun var veldig bestemt på hva han skulle få. Hun fortalte stolt til alle vi traff etterpå hva hun hadde kjøpt.

Så var hun veldig opptatt av at jeg måtte kjøpe meg kjole. Det var så mange sine kjoler. Kjoler, gensere og smykker. Alt det fine burde jeg få. Så da tenkte jeg byturen var over. Siden jeg er litt lat og sånt til tider, tenkte jeg at dette var en fin anledning til å spise ute. Så det gjorde vi. Hun trodde jeg mente i hagen og ville ha brødskiver og kjeks og smoothie. Kanskje ikke så godt vant den der.

Hun fikk ønsket sitt. Med brettspill, kjeks og kakao. Skulle vel bare mangle. Det er jo tross alt tirsdag.

Da vi stod på badet og skulle pusse tenner, rant det bare gullkorn ut av henne. Det var jammen ikke lett å holde seg alvorlig.

- Mamma, har du kjæreste?
- Nei, det har jeg ikke.
- Hvorfor det?
- Jeg har ikke funnet noen jeg har lyst til å være kjæreste med.
- Ikke lyst til? Hm... Du kan være kjæreste med *navngitt gutt*
-  Er det en gutt i barnehagen, det eller? Er han snill?
- Ja. Men han er slem noen ganger også. Og da sier jeg det til voksen og så sier de at han ikke skal gjøre det, og så trøster de meg.
- Men han er jo et barn. Jeg har lyst til å ha en voksen kjærste jeg.
- Men han blir jo voksen og da, mamma. Han er grei. Men du må ikke røre babyen hans. Det liker han ikke. Det er da han blir sint. Okeeey?
- Ja, det skal jeg huske på. Men det er lenge til han blir voksen. Trur heller jeg kan finne en voksen jeg.
- Kanskje bestefaren til *samme navngitte gutt*? (hun ler)
- Bestefaren faktisk. (jeg ler og)

- Mamma, kjærester kysser på munnen.
- Jasså, gjør de det? Må de det?
- Ja. Jeg var kjæreste med *annen navngitt gutt i barnehagen*.
- Var dere det? Kyssa dere da?
- Nei. Han ville ikke kysse meg på munnen. Han syns det var ekkelt. Og da ville jeg ikke være kjærester med han.
- Så når man er kjærester så må man kysse på munnen? Hva annet gjør kjærester da?
- Ja, det må man. Og så må man gjøre sånn her. (lener hodet mot skulderen min)
- Ja vel. Så det må man gjøre?
- Ja. Du kan være kjæreste med *fullt navn på kvinnelig barnehageansatt*
- Ja, men jeg vil helst ha en guttekjæreste jeg da.
- Men hun er gutt... (smiler lurt). Hvorfor det da, mamma?
- Vel, jeg vil helst ha en guttekjæreste jeg da. Det er det jeg liker. Noen vil ha jentekjæreste, noen vil ha guttekjæreste, og noen kan ha både guttekjæreste og jentekjæreste. Det er liksom bare sånn det er. Det er ikke noe man kan bestemme det.
- Å ja. Men du kan være kjæreste med pappa.
- Nei, det kan jeg ikke. Vi har vært kjærester, og det var vi ikke så flinke til. Så nå kan vi være bare venner.
- Da kan du finne en annen da.
- Ja, jeg får gjøre det. Vet du hvor jeg finner en da?
- Du må gå på ball. Du må pynte deg og gå på ball. Ha på kjole, og denna (hårbånd). Og så spør du: Vil du være kjæresten min.
- Ja vel. Så det er det jeg må gjøre? Vet du hvor det er ball da?
- Ja, hos *navngitt venninne fra barnehagen*

Så da må jeg nok pynte meg og gå på ball til helga. Kanskje jeg finner en kjæreste å kysse på munnen.
Rart jeg klarte å få pussa tenna på den lille frøkna. Innimellom i samtalen, som er gjengitt med litt kunstneriske friheter, måtte hun jo selvsagt danse og susse, klemme og klatre på meg.

Ha en fin en!