Sommerles og lesesommer

I sommer har bibliotekene en lesekampanje som heter sommerles. Den er ikke helt lik over hele landet, fant jeg ut i dag, men det innebærer å premiere barna for å lese, bli lest for og høre på lydbøker. Jentene mine har jeg registrert på nett med brukernavn og passord på www.sommerles.no Det var veldig enkelt. Her finnes det en historie man kan lese, oppgaver å løse, og mulig å registrere bøkene man har lest. For hver bok man leser eller hører, får man poeng eller xp som det heter. Etter hvert som man får mange xp går man opp i level. Når man har kommet til level 5, 10 og 20 kan man gå på biblioteket å velge seg en premie. Det var fine premier. Blant annet tatoveringer, som jentene mine syntes var veldig stas. Og splitterne som gjør at to kan høre på iPad eller telefon samtidig. Det er den de vil ha neste gang. Mine ble veldig ivrige, og jeg har lest masse bøker for mini. Storesøster syntes det var stas å lese bøker for mini, da fikk begge poeng for samme boka. Man får også ulike trofeer for bøker man leser. Til nå har vi funnet ut at det er trofeer for antall leste bøker, bøker med mange sider, lese bøker av samme forfatter og lese flere bøker man synes er morsomme. Det er over femti trofeer tror jeg, så det er mange forskjellige ting man kan samle på. Motivasjonen for å lese ble i alle fall tent. Og det må vi jo bare kose oss over. Frøkna lette opp alle lydbøkene sine og lyttet intenst. Hun vil registrere bøker og få gevinster. Mini og jeg syntes det var gøy å se om vi får nytt trofé når vi har lest enda flere bøker av samme forfatter. Vi er veldig glade i Ludde-bøkene. Og så har vi begynt å lese høyt på en litt større bok, Astrid Lindgrens 'Brødrene Løvehjerte'. Boka er fantastisk, men jeg synes det er like vanskelig å lese høyt de første kapitlene hver gang. Man får liksom frå grøtete stemme. Tror kanskje jeg er litt allergisk. Snufsing og rennende øyne kan forekomme. Vi har kun rukket å lese de to første kapitlene, før de nå har vært en uke hos sin far. Nå skal vi være alle barna sammen et par uker, så da tenkte jeg å lese den for alle. Noe som betyr at jeg må lese de to første kapitlene på nytt. Ja ja. Godt resten ikke er like tåredryppende.

Jeg har hatt litt utrfordringer med å lese de siste åra... Eller egentlig helt siden jeg gikk på  lærerskolen. Det er lite jeg her lest siden den tid. Den vonde følelsen har liksom dukket opp hver gang jeg plukker opp noe som ikke står på pensumlista. Nå har je grommeste meg gjennom noe, men det går så sakte. Det har ikke vært som før, da jeg slukte bøkene.
Men nå har det skjedd noe. Jeg plukket en bok ut av hylla til min kjære. Jeg har den samme hjemme. Fremdeles pakket i plast. Jeg har flere ganger villet lese den, har hørt masse bra om den, men aldri kommet så langt som til å ta av plasten en gang. Det sier jo litt. Jeg blir ofte trøstet med at mange andre også har opplevd lesetørke når de har hatt små barn.

Men nå har jeg lest boka. Hans eksemplar vel og merke, så min er fremdeles i plast. Om noen andre også vil lese den. 'Alle mine triste horer' av Gabriel Garcia Márquez. Om jeg da ikke. Har gitt den videre en dag jeg var frustrert. Ikke nok med det, jeg kjøpte to nye bøker forrige dagen, og er snart ferdig med den ene av de. Jeg føler leselysten har våknet litt igjen. Det er deilig. Jeg pleide å lese massevis før. Før lærerskolen. Før det krav om hva man skulle lese, og tidsfrister til når ting skulle være lest. Forventninger til hva du skulle få ut av det du leste og krav om hva du kunne tolke og lese ut av alt. Lesegleden min forsvant tragisk nok på lærerskolen. Nå er den på vei til å våkne igjen.

I dag var vi på biblioteket på Sørlandet med hans to små. Der har de en litt enklere sommerles. De skriver ned bøkene de leser i et pass og når de leverer det med ti leste bøker, får de et armebånd. Alle som er med blir invitert på en fest i september hvor de får diplom og er med i trekningen av gavekort på bøker.
Mine kan også være med her, men festen er på en onsdag, så eneste premien de kan få er armebånd, men det er kult nok.
På dette biblioteket jobber det ei meget dyktig dame. Sikkert flere, men denne ene vi snakket med var ganske enestående. Jeg klarte å ende opp med seks bøker til meg og en liten haug til jentene. Vi tråkket rundt barneavdelingen og hun øste ut av sin kunnskap. Jeg fikk masse gode tips til bøker å lese både med egne barn, eleven mine nå, og fremtidige. Hun var så blid og hyggelig. Gleder meg at hun kan begeistre masse unge lesere. Kanskje derfor de ikke trenger sånne ekstra tøffe leseaksjoner som vi har i Telemark.

Så mye tyder på at dette blir en fin lesesommer. Barna leser, han leser, jeg leser, alle leser. Vi kan lese i senga, i sofaen, på stranda, på telttur, ja over alt.

Kanskje jeg kommer tilbake til å bli en lesehest igjen? Kjenner jeg liker tanken. Sjefen min sa at alle elevene måtte lese minst en bok i sommer, og de voksne måtte lese minst to. Jeg trur jeg skal klare å få til det. Med god margin.

Ha en bokglad sommer!

Å telte teller

Det er sommerferie. Jentene mine er hos pappaen sin, og jeg er på det blide sørland med min kjære og hans jenter. Etter å ha levert mine jenter, dro vi en liten tur innom Sverige og hamstret litt lettvinn veganermat å fylle fryseren med til sommerkosen. Og der fant vi også noe vi har snakket om lenge.
For det er jo slik at om du ønsker deg noe, og sender dette ønsket ut i universet, så ordner det seg. Uansett. Og det gjorde det nå og. Vi har snakket om å skaffe et telt til, eller helst et hvor vi har plass til alle. Og der stod det. Så stort at til og med han kan stå oppreist inni det. Med to soverom, og god plass. Og til en pris som til og med jeg kunne klare når skattepengene har kommet. Spesielt siden universet ordner det så det er på supertilbud.

Og da måtte det jo testes. Først måtte vi bruke enda litt mer penger på campingutstyr til alle barna. Så der røyk litt av overraskelsen med bursdagsgaver. Men igjen, kommer tilbudene på det man trenger.

Det sies at det er en test på forholdet å sette opp et telt sammen. Vi har gjort det før og. I fjor sloss vi med mygg og en sliten kropp etter masse kjøring. Men det gikk veldig bra. Nå var det et helt nytt telt, og ikke mygg. Igjen klarte vi det helt fint. Ingen krangling, ingen ukvemsord. Litt tull, men det gikk overraskende lett å sette det opp. Mulig alle mine år i speideren har satt litt spor. Men mest er det vel bare at vi er et superpar som klarer alt. Vi har sett mange par sette opp telt, men sjelden like rolig og med så god stemning.

Vi har bada, lekt på stranda, møtt nye, hyggelige mennesker og kost oss. Jeg kan kjenne at jeg har vært i sola, selv om jeg måtte ha på meg klær en del pga vind. Det var kald vind.

Camping er kos. Litt bedre underlag og litt mer klær, så blir det supert. Gleder meg til mine jenter også skal være med. Det er meldt enda deiligere vær i juli, så det lover godt for campingkos.
For når det kommer til sommerferie med barn, er det telt som teller.

Ha en fin en!

Ett år

I dag er det en merkedag.
For ett år siden møtte jeg en stor og skummel edderkopp. En som min helt måtte bekjempe og redde meg fra.
For ett år siden i dag tråkket jeg på et glasskår som jeg ikke klarte å få ut hele av. Et som satt så godt at min ridder til slutt måtte suge ut av foten min.
For ett år siden kom bestevennen min inn, satte seg på kne foran meg og fridde til meg med en søtpaprikaring.
Så i dag er det en merkedag. Ett år har vi vært forlova. Det første av mange.

Mye har skjedd på et år. Vi har hatt gode dager, rare dager, vonde dager, triste dager, glade dager, trøtte dager og fine dager. Mest gode dager. Mange gode dager.

Du er min beste venn, og vi kan snakke om alt. Det har flere ganger overrasket meg hvor greit det går an å snakke om selv de skumleste ting. Du er alltid rolig og trygg, og verden blir litt mindre skummel når du er der.

Sammen har vi reist milevis, handlet tonnevis i Sverige, laget og smakt massevis av deilig mat, møtt masse morsomme folk, badet, ledd og løst verdensproblemer.

Og dette er bare starten. Første året av mange. For vi har begge blitt store nok til å vite når man har funnet noe bra. Vi vet begge hva vi vil ha og hva vi ikke vil ha i et forhold. Og vi vet at det krever litt jobb. Og vi vet at det er det verdt. Og det viktigste er av vi vet at når vi finner noe som er så bra, så holder man fast med begge hender.

For ett år siden snakket vi om at vi skulle nyte sommeren, og så fikk vi heller finne ut av hverdagen når høsten kom. Den kom, gikk og nå er sommeren her igjen. Denne skal også nytes. I fulle drag. Med to og fire jenter, og litt bare oss to. Forhåpentligvis med masse sol og bading. Lange, late dager, telttur, eventyr og lek.
Hverdagen har vi funnet vår egen greie på, og den funker for oss.
Og andre utfordringer som måtte dukke opp, de takler vi de og - sammen.

Jeg vet at verden er et bedre sted med deg i den. Sammen med deg blir vanskelig lettere, og gøy morsommere. Alt blir bedre sammen med deg. Og det er alt jeg trenger å vite.
Så jeg gleder meg til fortsettelsen sammen med deg. Vi starter med en sommer hvor været er spådd å bli det beste på mange tiår.

Elsker deg!