Sommerles og lesesommer

I sommer har bibliotekene en lesekampanje som heter sommerles. Den er ikke helt lik over hele landet, fant jeg ut i dag, men det innebærer å premiere barna for å lese, bli lest for og høre på lydbøker. Jentene mine har jeg registrert på nett med brukernavn og passord på www.sommerles.no Det var veldig enkelt. Her finnes det en historie man kan lese, oppgaver å løse, og mulig å registrere bøkene man har lest. For hver bok man leser eller hører, får man poeng eller xp som det heter. Etter hvert som man får mange xp går man opp i level. Når man har kommet til level 5, 10 og 20 kan man gå på biblioteket å velge seg en premie. Det var fine premier. Blant annet tatoveringer, som jentene mine syntes var veldig stas. Og splitterne som gjør at to kan høre på iPad eller telefon samtidig. Det er den de vil ha neste gang. Mine ble veldig ivrige, og jeg har lest masse bøker for mini. Storesøster syntes det var stas å lese bøker for mini, da fikk begge poeng for samme boka. Man får også ulike trofeer for bøker man leser. Til nå har vi funnet ut at det er trofeer for antall leste bøker, bøker med mange sider, lese bøker av samme forfatter og lese flere bøker man synes er morsomme. Det er over femti trofeer tror jeg, så det er mange forskjellige ting man kan samle på. Motivasjonen for å lese ble i alle fall tent. Og det må vi jo bare kose oss over. Frøkna lette opp alle lydbøkene sine og lyttet intenst. Hun vil registrere bøker og få gevinster. Mini og jeg syntes det var gøy å se om vi får nytt trofé når vi har lest enda flere bøker av samme forfatter. Vi er veldig glade i Ludde-bøkene. Og så har vi begynt å lese høyt på en litt større bok, Astrid Lindgrens 'Brødrene Løvehjerte'. Boka er fantastisk, men jeg synes det er like vanskelig å lese høyt de første kapitlene hver gang. Man får liksom frå grøtete stemme. Tror kanskje jeg er litt allergisk. Snufsing og rennende øyne kan forekomme. Vi har kun rukket å lese de to første kapitlene, før de nå har vært en uke hos sin far. Nå skal vi være alle barna sammen et par uker, så da tenkte jeg å lese den for alle. Noe som betyr at jeg må lese de to første kapitlene på nytt. Ja ja. Godt resten ikke er like tåredryppende.

Jeg har hatt litt utrfordringer med å lese de siste åra... Eller egentlig helt siden jeg gikk på  lærerskolen. Det er lite jeg her lest siden den tid. Den vonde følelsen har liksom dukket opp hver gang jeg plukker opp noe som ikke står på pensumlista. Nå har je grommeste meg gjennom noe, men det går så sakte. Det har ikke vært som før, da jeg slukte bøkene.
Men nå har det skjedd noe. Jeg plukket en bok ut av hylla til min kjære. Jeg har den samme hjemme. Fremdeles pakket i plast. Jeg har flere ganger villet lese den, har hørt masse bra om den, men aldri kommet så langt som til å ta av plasten en gang. Det sier jo litt. Jeg blir ofte trøstet med at mange andre også har opplevd lesetørke når de har hatt små barn.

Men nå har jeg lest boka. Hans eksemplar vel og merke, så min er fremdeles i plast. Om noen andre også vil lese den. 'Alle mine triste horer' av Gabriel Garcia Márquez. Om jeg da ikke. Har gitt den videre en dag jeg var frustrert. Ikke nok med det, jeg kjøpte to nye bøker forrige dagen, og er snart ferdig med den ene av de. Jeg føler leselysten har våknet litt igjen. Det er deilig. Jeg pleide å lese massevis før. Før lærerskolen. Før det krav om hva man skulle lese, og tidsfrister til når ting skulle være lest. Forventninger til hva du skulle få ut av det du leste og krav om hva du kunne tolke og lese ut av alt. Lesegleden min forsvant tragisk nok på lærerskolen. Nå er den på vei til å våkne igjen.

I dag var vi på biblioteket på Sørlandet med hans to små. Der har de en litt enklere sommerles. De skriver ned bøkene de leser i et pass og når de leverer det med ti leste bøker, får de et armebånd. Alle som er med blir invitert på en fest i september hvor de får diplom og er med i trekningen av gavekort på bøker.
Mine kan også være med her, men festen er på en onsdag, så eneste premien de kan få er armebånd, men det er kult nok.
På dette biblioteket jobber det ei meget dyktig dame. Sikkert flere, men denne ene vi snakket med var ganske enestående. Jeg klarte å ende opp med seks bøker til meg og en liten haug til jentene. Vi tråkket rundt barneavdelingen og hun øste ut av sin kunnskap. Jeg fikk masse gode tips til bøker å lese både med egne barn, eleven mine nå, og fremtidige. Hun var så blid og hyggelig. Gleder meg at hun kan begeistre masse unge lesere. Kanskje derfor de ikke trenger sånne ekstra tøffe leseaksjoner som vi har i Telemark.

Så mye tyder på at dette blir en fin lesesommer. Barna leser, han leser, jeg leser, alle leser. Vi kan lese i senga, i sofaen, på stranda, på telttur, ja over alt.

Kanskje jeg kommer tilbake til å bli en lesehest igjen? Kjenner jeg liker tanken. Sjefen min sa at alle elevene måtte lese minst en bok i sommer, og de voksne måtte lese minst to. Jeg trur jeg skal klare å få til det. Med god margin.

Ha en bokglad sommer!