De to veganerne som skulle til Sverige og gjøre seg fete.

Det var en gang to små veganere som skulle til Sverige for å gjøre seg fete. Nei, vent nå litt. Små? Nei. Den ene var to meter høy, så det stemmer nok ikke helt. Men til Sverige skulle de. De hadde nemlig hørt om masse deilig og billig veganerføde der borte.
Så de pakket bilen med telt, stormkjøkken, dill og dall, og dro av gårde.

Da de kom til Sverige kjøpte de med seg litt av hvert for å prøvesmake og startet jakten på en campingplass. Uten å dra noen sammenligninger forøvrig, var det ikke mye plass i herbergene rundt om kring. Så de måtte lete langt og lenge før de fant et vakkert lite sted med plass til et telt.

Der ble de for å spise og smake på alle de artige tingene dette landets frysedisker hadde å tilby. Omph fant de ut at var oppskrytt. Det samme var havresjokolademelka. Men de oppdaget at annemannemammon eller hva de heter er gode til å lage det meste. Blant annet chorizopølser. Nom nom.

Etter å ha spist og drukket, kikket og hvilt, tenkte di at tiden var kommet for å dra til det forgjettede shoppingmekka, Ullared. Men så gikk det opp for dem at de faktisk ikke er så glad i handlesentre, de ville bare ha vegansk mat, og det har de ikke på Ullared. Langt er det å kjøre også, og ikke er de så rike heller. Så de dro tilbake til grensa og handlet.

De var så lure at de kjøpte en  frysebag og noen fryseelementer, slik at de kunne få frysevarene med seg hjem.
Sverige har skjønt det. De hadde en hel rad med frysedisker kun fylt opp med veganske matvarer. Skikkelig gøy. Men det beste kom da de nærmet seg kassa. Disken med is. En hel disk med vegansk is.

Jeg tuller ikke. Noen lure svensker (I know) har laget en hel bøttebråta med vegansk is. Og den smakte så innmari godt. Kroppen krølla seg litt sammen i sjokk over at jeg klarte å kjøre innpå nesten en hel sånn bøtte med is. Fantastisk. Neste gang må jeg få lånt meg en fryser til å koble til sigarettenneren så jeg kan ta med meg is hjem.
DET hadde vært noe det.

Vel hjemme, oppdaget de at de slett ikke hadde blitt noe fetere i Sverige. Men maten ligger i fryseren, så det er enda håp.

Ha en fin en!

Hvorfor deg?

Jeg la inn en bestilling på drømmemannen. Alle de kvalitetene jeg ønsket meg i en partner, samt de tingene jeg ønsker å slippe hos en partner. Etter å ha kommet over tjueåra og litt til så har man jo gjort seg noen erfaringer om hva som fungerer og ikke.
Økonomi, personlighet, forhold til mat, barn, syn på livet, utdanning osv. Lista var ikke kort. Da det kom til utseende fant jeg ut jeg kom til kort. Hvordan skulle jeg vite hvordan han skulle se ut? Nei, det var ikke min jobb. Det kunne jeg bare glede meg til å finne ut av. Det eneste jeg visste var at han måtte ha blikket. Det blikket som får meg mo i knærne og som gjør at jeg vet. Vet at det er deg.

Og så kom du. Bak solbrillene fant jeg det, blikket. Og jeg søker det daglig. Når du er borte har jeg det bare via skjerm. Godt det er ferie. Og masser av tid. Tid til å drukne i blikket.

I tillegg til alle tingene på lista, er du veganer. Bonuspoeng.
Og du bekjemper store, skumle monster for meg.
Du er romantisk og søt. Kan snakke om, og skrive om alt.
Og du dukker opp med søte gaver. Blir helt satt ut, jeg.

Du er min helt egne helt. Som suger glassplinten ut av foten min når pinsetten bare dytter den lenger inn. Ikke noe problem å være på en øde øy med deg.

Og ikke minst roen og tryggheten jeg føler sammen med deg.

Så hvorfor akkurat deg?
Fordi du er deg!
Akkurat deg!

Elsker deg!

Fort, fortere, forlova.

Noen ganger går ting litt fort unna i svingene. I blant er det for fort, andre ganger er fort bare helt riktig tempo.

Vi er på ei øy. Alene med fire fine, små frøkner. Uten strøm, vann eller fancy ting. Med krabber, sjokade, peanøttsmør og brennmaneter. Klokka er lagt bort. Knotten varsler leggetid. Døgnet er lyst, og sjøen holder 13 grader. Det er akkurat passe til at man klarer å skylle bort såpa man beleilig skrubbet seg med før man hoppet uti. Akkurat varmt nok til at leddene ikke stivner.

Det er kveld og vi mater de små. Jeg tråkker over gulvet for å hente et glass til ei lita ei og tråkker på et glasskår som hadde klart å lure seg unna da jeg feide opp etter en ulykke litt tidligere på dagen. Det sitter godt. Vi bruker tid. Makt. Tid, makt og pinsett. Men den vil ikke ut. Jeg kjenner den glipper pinsetten og det knaser. Jeg kjenner den skjærer seg lengre og lengre inn i foten. Da er det godt å ha en helt egen helt. En som bare tar tak i foten min og suger glassplinten ut. Jeg vurderte en liten stund å bli litt engstelig for det faktum at den ikke ville ut, og at vi var langt ute på ei øy. Men du gir meg slik en ro bestandig. Ingenting er farlig med deg.

Barna blir lagt. Det blir etter hvert stille. Du går på kjøkkenet. Jeg ligger på madrassen og kikker etter edderkopper mens jeg kjenner det dunker i foten.

Så kommer du ut. Du går ned på kne med en søtpaprikaring i hånda og frir.

Selvfølgelig svarer jeg ja. Uten å le. Som den mest selvfølgelige ting i verden svarer jeg ja. Uten tvil, uten latter.

Ringen varte ikke så lenge. Den måtte spises. Litt for å forsegle det hele. Spist er spist. Så da må det bare bli sånn. Forlova faktisk. Paprikaforlova med veganerkjæresten min.

Nå er paprikaen bytta ut med ekte ringer. Facebook er oppdatert, og mer ekte blir det vel ikke.

Fort? Ja, godt mulig. Men helt passe. Hva er det å vente på?
Du og jeg.

Ha en herlig en!

Ferie, forelskelse og full fart.

Det er ferie. Det er deilig. Og som noen av dere kanskje har fått med dere, er jeg forelska. Og ikke bare sånn littebittegranne sommerforelskelse heller. Mer en sånn hvor du vet at detta er en ekte greie.
Drømmeprinsen min dukka opp. Rett og slett.

Og hva gjør man da? Analyserer og vurderer risiko og sannsynlighetsberegner ting? Nei. Jeg er ingen matematiker. Og jeg har slutta å overanalysere og plukke fra hverandre alt mulig. Og hva er vitsen med å mane fram alt som kan gå galt?

Vi har begge levd et liv og vi har begge vært ute en vinternatt før. Og vi er jammen meg så glupe begge to at vi vet at når noe skikkelig bra dukker opp, da griper man tak med begge hender og holder fast.

Jada, vi er ikke bare på rosa skyer. Vi har snakket om alle ting som kan være utfordrende. Men vi har også sett løsninger på alt det.

Og vi har barn. Begge to. Og siden sommeren er her, ferietid og valgfrihet, har vi bestemt at vi skal bruke all den tiden vi kan på å være sammen. Og hva er mer naturlig enn å la barna treffes da? Og det morsomme er jo at de går bra sammen de og. Alt er i grunnen ganske så fint.

Det er sommer, og vi har sett glimt av sol. Det er ferie, og jeg er forelska. Livet er grunnen herlig. Jeg vet at mange der ute synes det er viktig å mene noe om hvordan et forhold bør starte, hvor lang tid man skal bruke på hvert skritt på veien osv. Men det bryr meg en viss plass.
Dette er vår tid. Og vi gjør det på vår måte. Det er jo så in i tiden å leve i øyeblikket. Være tilstede i nuet. Det er det vi gjør. Nyter øyeblikkene, ferien, forelskelsen og tiden vår sammen. Akkurat nå med alle de fire, fine frøknene våre. Og snart, oss to alene på nye eventyr.

Det går kanskje fort, men det er ingen logiske alternativer. Så om du nå har noe negativt å si om dette, så si det til veggen, vi er ikke interessert. Har du derimot noe hyggelig å si, er kommetarfeltet åpent.

Ha en herlig ferie videre!