Ferie, forelskelse og full fart.

Det er ferie. Det er deilig. Og som noen av dere kanskje har fått med dere, er jeg forelska. Og ikke bare sånn littebittegranne sommerforelskelse heller. Mer en sånn hvor du vet at detta er en ekte greie.
Drømmeprinsen min dukka opp. Rett og slett.

Og hva gjør man da? Analyserer og vurderer risiko og sannsynlighetsberegner ting? Nei. Jeg er ingen matematiker. Og jeg har slutta å overanalysere og plukke fra hverandre alt mulig. Og hva er vitsen med å mane fram alt som kan gå galt?

Vi har begge levd et liv og vi har begge vært ute en vinternatt før. Og vi er jammen meg så glupe begge to at vi vet at når noe skikkelig bra dukker opp, da griper man tak med begge hender og holder fast.

Jada, vi er ikke bare på rosa skyer. Vi har snakket om alle ting som kan være utfordrende. Men vi har også sett løsninger på alt det.

Og vi har barn. Begge to. Og siden sommeren er her, ferietid og valgfrihet, har vi bestemt at vi skal bruke all den tiden vi kan på å være sammen. Og hva er mer naturlig enn å la barna treffes da? Og det morsomme er jo at de går bra sammen de og. Alt er i grunnen ganske så fint.

Det er sommer, og vi har sett glimt av sol. Det er ferie, og jeg er forelska. Livet er grunnen herlig. Jeg vet at mange der ute synes det er viktig å mene noe om hvordan et forhold bør starte, hvor lang tid man skal bruke på hvert skritt på veien osv. Men det bryr meg en viss plass.
Dette er vår tid. Og vi gjør det på vår måte. Det er jo så in i tiden å leve i øyeblikket. Være tilstede i nuet. Det er det vi gjør. Nyter øyeblikkene, ferien, forelskelsen og tiden vår sammen. Akkurat nå med alle de fire, fine frøknene våre. Og snart, oss to alene på nye eventyr.

Det går kanskje fort, men det er ingen logiske alternativer. Så om du nå har noe negativt å si om dette, så si det til veggen, vi er ikke interessert. Har du derimot noe hyggelig å si, er kommetarfeltet åpent.

Ha en herlig ferie videre!