Den nakne sannhet

Naturister er folk som liker å gå nakne når det er naturlig. Og det finnes vel ikke noe mer naturlig enn å gå naken når man soler seg og bader. Eller pusler på med andre sommerlige sysler.

Tanken på å gå rundt naken med andre folk falt meg ikke helt inn andre steder enn i offentlige dusjer før i fjor. Ja, og hjemme hos meg selv da, men det teller liksom ikke. I fjor sommer tok min kjære meg med på naturistcamping. Vi hadde vært i Sverige, og det var varmt. Da passer det fint å stoppe og bade. Det var en litt skummel tanke, det å kle av seg alt blant fremmede. Jeg gruet meg meg fra håndklærne ble kjøpt i Sverige. Helt stille selvfølgelig, jeg hadde jo sagt jeg skulle prøve siden han hadde vært naturist i mange år.

Vi gikk påkledd fra parkeringen og ned mot badeplassen. Skummelt. Kom inn på badeplassen, forbi skiltet om tekstilfri sone, og ble litt småstressa. Ikke fordi det var skummelt lenger, mer fordi jeg følte meg teit med klær på blant alle de nakne folka. Vi kledde av oss og gikk og bada. Det er mye bedre å bade uten klær enn med. Og da jeg kom opp igjen, var det ikke lenger rart. Det er ingen som glor, alle er jo nakne. Det er ikke lenger noe å glo på.

Vi dro dit flere ganger. Tok med telt og var der en uke. Kom tilbake i år, leide hytte ei uke. Var på en annen strand og, men den er ikke like koselig. Grei nok, men mangla litt av sjarmen. På Sjøhaug er det rett og slett veldig koselig. Masse hyggelige mennesker og god stemning.

Det fine er at her er alle like. For å bruke orda til en av de faste her: "Her parkerer alle sine statussymboler, eller mangel på sådan, på utsiden."

Vi trives rett og slett så godt at vi vil ikke reise igjen. Man blir så godt mottatt at man vil ikke dra igjen.Vi hørte om noen som hadde solgt en campingvogn her veldig billig. Sånn at det kunne vi til og med fått til. Vi begynte å drømme. Folk viste oss rundt, pekte og forklarte, formidlet kontakt med folk som skulle selge. Og i løpet av noen dager, har vi ordnet oss fast plass her. Vi kjøpte oss telt i sommer, så nå har vi et telt stående på vår faste plass på Sjøhaug. Vi har blitt campingfolk. Vogn ordner vi etter hvert. Vi fant ut at det vi må skyte inn for å få til dette ikke var så mye mer enn hva det ville koste om vi hadde tatt med oss ungene og telta ei uke her. Nå har vi ordna så vi har tre uker her.

Vi har blitt campingfolk. På beste campingplassen. Vi er i paradis.