Vi har forelsket oss. Vi falt pladask. For plassen, for stemningen og for folkene.
I løpet av veldig kort tid har vi fått oss fast plass og campingvogn.
Vi fant ei vakker, eldre vogn og har døpt henne Clara. Hun er ikke stor, men full av sjarm. De som hadde henne før oss, har pusset henne opp, så hun er ikke en brun levning fra langt tilbake. Hun er lys og full av sjarm. Som du kanskje skjønner, har vi forelsket oss i Clara og.
Plassen er det jo ikke vanskelig å like. Det er jo nesten alltid sol her. Badstu og bademuligheter trekker ikke akkurat ned.
Vi dro jo herfra ene dagen, med planer om å returnere en uke senere med teltet vårt og to barn. Men vi kom tilbake dagen etter med telt. For da hadde vi allerede fått fast plass. Da vi kom over plassen, ble vi rent overveldet. Masse folk som kommer og hilser og gratulerer. Alle har hørt at vi har fått fast plass. Vi føler oss så velkommen som... vel, som ingen andre steder faktisk. Det ble ikke mange nettene i telt, før vi hadde ordnet oss vogn. Det er jo upraktisk nok, ikke hengerfeste på bilen min, så de vi kjøpte av kom og leverte den. Det som skjedde da var rett og slett rørende. Min kjære hadde pratet med en av de som har vært her lenge og kjenner til regler og slikt, så han skulle komme og hjelpe til å få vogna på riktig plass. Men da de kommer kjørende inn porten, kommer det folk frem fra overalt. Alle skal hjelpe til. Det tok ikke lange tida før vogna var på plass. Jekket og stablet og støttet etter alle kunstens regler. Alle er så hjelpsomme, hyggelige og blide. Vi føler oss så velkomne at det er rett og slett rørende.
Vi har jo noen barn. Så køyeseng og en rundsitter (som jeg har lært at det heter), vil ikke holde så lenge. Men det følger med et fortelt, som kommer om ikke så lenge. Så da må vi jo ha en platting å sette det på. Tror du ikke en av karene her kommer kjørende med et lass materialer som vi blant annet kan få, slik at vi har bjelker til å lage platting av. Hva gir du meg?
I tillegg kom ei av damene her, med innflytningsgave, og vi har fått låne et utebord.
Det sies at alt ordner seg for snille jenter. Jeg må ha vært ekstremt snill. Eller så er det folka her.
Vi har rett og slett kommet til paradis.
(Her skulle det komme noen bilder, men det funka dårlig fra mobil)
Nå er to små lagt etter en lang dag med masse god mat, kake og hyggelige folk. Og kjøring. Masse kjøring. Sliten og klar for å sove snart. Gleder meg til å våkne her i morgen. Godt det er litt igjen av ferien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar