Jeg bestilte en drømmeprins. En som har alle de kvalitetene jeg ønsker meg i en kjæreste, og som ikke har med seg de tingene som jeg ønsker å slippe hos en kjæreste.
Jeg ønsket meg, og bestilte. Og så levde jeg videre, vel vitende om at han ville dukke opp. Og der var han. Som lyn fra klar himmel. Jeg trudde jeg skulle måtte vente litt lenger.
Først kikke litt på avstand. Så skrive, bli kjent. Så treffes, tenkte det ville ende der. Men det gjorde det ikke. Alt falt på plass. Det var som lyn fra klar himmel. Selv om han virket perfekt på papiret, var det liksom litt for godt til å være sant. Og da er det som regel det. Bobla ville sprekke.
Men den gjorde ikke det. Den holdt. Og vokste seg større og sterkere.
Så kom ventetiden. Den lange. Nå kunne det roe seg ned og vi kunne tenke logiske tanker, og kanskje se at det bare var et blaff.
Men det er ikke et blaff. Vi snakket timesvis på telefonen og tiden krympet sakte men sikkert. Helt til dagen var her. Du var her.
Det føles bare helt riktig. Alt. Som to puslespillbrikker som smetter på plass. Som to gamle kjenninger som treffes igjen. Som du og jeg.
Ja, du kan si det går fort. Men vi har jo lært. Lært at gode ting ikke dukker opp på døra di hver dag. Så når det først gjør det, så griper man med begge hender og holder fast. Man gir da ikke slipp på slike fine ting.
Og nå er sommeren her. Den ligger der som et urørt landskap, et ubleket lerret. Klar for å fylles med alle de eventyr og minner vi bare klarer. Og når høsten kommer, ja, det tar vi når høsten kommer.
Fram til det skal jeg nyte sommerfuglene i magen, stjernene i øynene og smilet som stadig ligger på lur. Jeg føler meg så utrolig heldig.
Drømmeprinsen er kjærsten min.
Ha en fin en!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar