Vel nå driver jeg og tar engelsk. Og det er oppgaver som skal skrives, pensum som skal leses, oppgaver som skal løses, testprøver som skal tas og nå også skal jeg rette oppgaven til to medstudenter. Litt prestasjonsangst, og prokrastineringsbehovet melder seg. Hvorfor sitter jeg nå her og blogger når jeg skulle søkt opp hvorfor jeg mener noe er grammatisk ukorrekt i oppgaven jeg retter? Joda, fordi et av mine andre prokrastineringsprosjekter bolla det til skikkelig.
I går satte jeg i gang et juleprosjekt som ungene og jeg brukte litt tid på. Prokrastinere... Deriblant la vi en haug med kongler vi plukket tidligere i ei bøtte med klor for å bleke de. Noe jeg så på en video på facebook, og de ble skikkelig fine. Ikke slike kongler som vi har, men kongler er kongler. Detta blir bra. Så i dag da jeg gikk på do mens jeg egentlig jobba med oppgava, klarte jeg å motstå fristelsen med å vaske badet når jeg først var der inne. Prokrastineringsmestring. Men jeg måtte jo klemme vannet og kloren ut av konglene slik at de kunne tørke. Veldig lurt og ikke prokrastinering i det heeeele tatt.
Så etter å ha klemt alle konglene, lagt de til tørk og helt ut vannet, går jeg pliktoppfyllende tilbake til dataen for å jobbe. Da oppdager jeg at ringen min ikke lenger er sølvfarget. Den er gråmatt og ser ut som gammelt stålbestikk. Det er jo forlovelsesringen min, og den er på hele tiden, så det falt meg ikke inn å ta den av. Ikke smart.
Jeg sitter allerede foran dataen, så veien til google er ikke lang. Selv om jeg ikke trenger kjeft, er det vel det som først dukker opp. Mange sider om hvordan man selvfølgelig holder klor langt unna sølv. Da blir det ødelagt. Jada, akkurat som jeg ikke har funnet ut det. Learning by doing, for å si det mildt. Eller i mitt tilfelle er det vel mer; learning by f***ing it up.
Etter et par lange dype åndedrag og endring av søkeord, kommer det noe nyttig. Natron, aluminiumsfolie og varmt vann.
Jeg dekket en bolle med aluminiumsfolie og satte på det varme vannet til dampen sto. Helte oppi litt og to store, toppede teskjeer med natron. Rørte rundt og oppi med ringen. Det gikk ikke helt som forventet, selv om det tydelig var et artig lite kjemiforsøk. Jeg fisket opp ringen og gned for å se. Ikke stort som hadde skjedd. Om noe. Mer natron. JA! Og litt mer varmt vann, så blir det ikke kjølt ned så fort. Litt mer varmt, og resten av boksen med natron like godt. Ca en halv boks. Fremdeles ikke veldig imponert. Hm.... stod det ikke noe om salt på den nettsiden?
(Her ser du veldig godt hvor matt den er på utsiden. Inni var den ikke matt)
En sånn artig greie med meg, er at jeg har en tidvis sviktende impulskontroll. Så før jeg har tenkt tanken ferdig, har jeg helt oppi en god dæsj med salt. Ekstra jodberiket. Det bruser bra. Jeg føler dette er bra, tar ut ringen og gnikker litt med en klut. Litt redd for å ripe opp når det er salt i. Det ser ut til å hjelpe. Så oppi med et lite fjell med salt. Og røre... Og så litt mer skrubbbing så ble den faktisk fin igjen. Ikke som ny, men nærmere det enn gammelt stålbestikk. Heldigvis.
Så hva har vi lært i dag?
* IKKE får klor på sølv. Det går greit å være i svømmehallen, og det gikk greit i går da jeg bare rørte litt opp i og sjekka. Men det er ikke lurt å legge hånda oppi klor og la den bli der en god stund med sølv på.
* Slutt å prokrastinere med å gjøre alt mulig annet. Eller, det er jo det jeg driver med fremdeles... Ok, jeg er klar over at jeg har en utfordring der, men kan virke noe uvillig til å endre denne atferden sånn med en gang.
* Æ kan google!
* Gamle husmortriks funker. Det vet jeg jo, men detta hadde jeg jo ikke prøvd.
Nå skal jeg gå tilbake til det jeg EGENTLIG drev med. Sånn at jeg kan bli ferdig. Men det er litt vanskelig. Noen som har lyst til å hjelpe? :-D
Eller kanskje jeg skal lage litt grøt? Har så lyst å få skrevet ned oppskriften til den deilige røde sausen jeg lager til riskremen sånn at andre enn meg kan få glede av den til jul...
Hm... the choices...
SIV!!! Oppgave. Ok. Hadet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar