Pappa.

I  dag er det farsdag. Facebook flommer over av sukkersøte hilsninger og historier om fantastiske fedre.
Det er veldig koselig.

Min pappa døde ei uke før jeg fylte tre år. Jeg var ei skikkelig pappajente, og jeg kan fremdeles huske følelsen av pappa. Det har vært et savn i mange situasjoner opp i gjennom livet å ikke ha en pappa.
Man trenger en pappa. En som kan gjøre alle de tingene en mamma ikke kan. For det er noen ting en mamma ikke kan gjøre. Ikke slik som en pappa. Tro meg, jeg har prøvd.
Pappaer herjer og hjelper deg å bli litt tøffere. Tørre ting du ikke egentlig visste du turte. Pappaen min kunne lært meg å mekke bil. Det kunne vært praktisk. Han rakk å lære søsteren min.

Men ikke alle pappaer mekker bil og herjer med deg. Man må ikke nødvendigvis gjøre akkurat det. Men noe må man gjøre. Jeg har litt sterke meninger om pappaer, så om du lett lar deg provosere, er du herved advart.

Hva er en bra pappa?
En pappa er en som er der. Ikke fordi han må, men fordi han vil. En som finner på noe med deg, fordi han liker å bruke tiden din sammen med deg, lære deg noe nytt, se deg gjøre noe du liker eller rett og slett bare nyter å være sammen med deg i hverdagstingene livet består av.

Altså ikke en som er sammen med deg kun fordi samværsavtalen sier det, eller som føler at han passer deg når dere er sammen.

Jeg hadde egentlig en hel haug med ting jeg tenkte at en pappa gjorde. Men vet du hva? Dette oppsummerte det egentlig. En pappa er der. Det er ikke så viktig hva dere gjør, det er følelsen av at dere gjør det sammen fordi han liker å være med deg. Han liker deg.

Det er ikke så veldig vanskelig egentlig. Men jeg ser at det er litt mye forlangt å forvente fra mange fedre egentlig. Det finnes dessverre et utall historier om de som ikke er der. Verken på den ene eller andre måten. Slike som ikke fortjener betegnelsen pappa. De kalles i mitt hode spermdonor. Dessverre finnes det mange slike som ikke klarte å bidra med mer enn det aller minste som skal til.
Det er ufattelig trist.

Men så finnes det de som ikke en gang har bidratt med donorinnsats, men som likevel klarer det å være der. Ikke fordi de må, men fordi de vil.

Jeg synes det er fint å se så mange bonuspappaer som hedres i dag. De som tar oppgaven når andre ikke takler. Eller kan. Eller vil. Eller hva som enn er grunnen.

Håper alle dere pappaer der ute, som er papper slik pappaer skal være, har hatt en fin dag og fått den oppmerksomheten dere fortjener.

Og så sender jeg en varm tanke til min pappa. Han var ikke her så lenge, men han var her.