Jeg er ikke så glad i diskusjoner egentlig. Meningsutvekslinger i en rolig tone med folk, er helt greit, men jeg er ikke så veldig glad i diskusjoner. Folk er som regel ute etter å fortelle andre det de oppfatter som en sannhet. Ikke noe galt i det, men jeg orker ikke å diskutere fram og tilbake i evigheter. Men det hender jeg går i baret og er i en diskusjon før jeg vet ordet av det. Men jeg prøver å styre unna.
Noen ganger gjør jeg ikke det. Prøver å styre unna. Jeg ser stadig venner av meg legger ut ting jeg ikke nødvendigvis er enig i. Som regel scroller jeg bare videre. Men nå kjenner jeg at begeret mitt er fullt. Noen ganger er de meningene folk sprer på nett skremmende. Rett og slett. Og jeg blir litt redd. Mener de virkelig dette her? Hvor kommer denne redselen fra? Og det er da jeg ikke lenger klarer å holde kjeft. For noen av disse meningene kan ikke bare stå der og lyse som sannheter uten at de blir motsagt.
Noen av de såkalte sannhetene er litt farlige. Jeg har oppdaget at flere av mine venner på facebook er redd muslimer. Ja, redd for. Hat kommer som regel fra frykt og uvitenhet. Og kunnskap dreper frykt, sa Emerson.
Dette gjør meg trist, urolig og mildt sagt litt forbanna. I alle fall provosert nok til å gidde å "diskutere". Setter det i hermetegn for det jeg har bedrevet, kvalifiserer vel egentlig ikke til diskusjon. Med total mangel på fakta og gode argumenter, men fullpakket med personhets og forsøk på hersketeknikker. Nå har jeg vært ute en vinternatt før, så jeg lar meg ikke plage nevneverdig av å bli kalt naut og uten forstand av noen som ikke en gang behersker grunnleggende grammatikk i norsk.
Mennesket er konstruert litt sånn at vi frykter det vi ikke kjenner. Det er en sunn forsvarsmekanisme som skal gjøre at vi har en sunn skepsis til ting som kan være skadelige for oss. Noen av oss, sjekker gjerne ut om det er noe vi ikke vet hva er, lærer mer om emnet eller undersøker om det utgjør en reel fare for oss. Nå lever vi i en tid da internett og informasjonen kommer i alle mulige varianter. Det er ikke all informasjon som er sann eller god. Vær litt skeptisk. Vær litt varsom.
Hvis du mener muslimer er grusomme, og Islam er roten til alt ondt, vil jeg gjerne få lov til å utfordre deg litt. For hva vet du egentlig om Islam? Sånn bortsett fra det du tror du har fått med deg fra nyhetsbildet? Hvordan tror du nyhetsbildet hadde sett ut om vi hadde dagens teknologi den gang de kristne raste gjennom verden på sine korstog? Er alle kristne skumle mordere av den grunn?
Spør du alltid om hvilke religion noen tilhører når de utfører en kriminell handling? Det har blitt gjort, mange ganger, men svaret er ikke slik du kanskje tror. Ikke ta mitt ord for det. Les heller hva en med doktorgrad sier om det her.
Jeg har ingen tro på at religion kan gjøre folk vondt. Det kan ikke kultur heller. Det må folk til for å være slem mot andre. Jeg har til gode å lære om noen religion som oppfordrer folk til å være slem med andre, og så vidt meg bekjent, er Islam en veldig fredelig og ikke-voldelig religion. Menneskene derimot, kan tolke og vri ting slik man ønsker. Og det gjør i blant mennesker. Fra alle religioner. Og kulturer. Videre tror jeg at sannsynligheten for å ty til vold er mindre om du har en sterk tro som forteller deg at du skal være god.
Jeg kjenner flere muslimer, og de er de hyggeligste, mest åpne og inkluderende menneskene jeg vet om. Så om du er så innmari redd for muslimer så utfordrer jeg deg og fordommene dine til å oppsøke et møtested i ditt lokalsamfunn. En frivillighetssentral eller lignende hvor du kan være med på språkkafe eller lignende og faktisk snakke med noen av disse menneskene du finner så skumle. Ta med deg fordommene dine og gå og spør de. Er det hidjaben du synes er skummel? Spør en kvinne som bærer en, hvordan hun opplever det å gå med den. Eller helst flere. Gjør din frykt om til nysgjerrighet og lær deg noe om disse menneskene du finner så skumle.
Er du redd de skal ødelegge det flotte landet ditt? På hvilken måte forstår jeg ikke. Men om du åpner hjertet og armene dine litt og slipper folk inn, så kan du bidra til et mer inkluderende og fargerikt Norge. Et varmt Norge med rom for de som må flykte fra et land i krig. Da nordmenn flyktet til Sverige under andre verdenskrig, ønsket vi oss naboer med hjerterom. Nå har du muligheten til å være det. Nå kommer det masse svensker til Norge for å jobbe. Jeg har ikke hørt noen protestere om at de tar fra oss jobbene våre. Og det er mange av de. Hva er forskjellen? Språket? Religionen? Fargen?
Og om du er på min venneliste og synes jeg er grusom nå, så er det helt greit. Det plager meg sjeldent at vi er uenige. Men om du deler direkte hatefulle ytringer, vil jeg si deg i mot. Tåler du ikke det, får du heller fjerne meg fra vennelista di. Det tåler jeg.
Ha en herlig og fordomsfri dag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar