Jeg trur det var søndag kveld for snart to uker siden satt jeg her og skrev på dataen. Jeg satte meg opp og kjente at jeg var stiv i nakken. Nå har jeg sittet i en dum stilling for lenge, tenkte jeg. Og gjorde alle de ting man gjør når slikt skjer. Tøyde, bøyde, klemte, masserte, ja det meste.
Så gikk jeg og la meg.
Neste morgen var jeg helt stiv. Det var vondt å reise seg, jeg klarte ikke snu hodet. Jeg smurte inn med heat lotion, masserte, klemte og trykket. Lang varm dusj, yoga, ja.... hva gjorde jeg ikke? Men det ga seg ikke. Det slapp ikke taket. Det pleier jo å bli litt mildere etterhvert slike ting. Men det gjorde ikke det. Jeg skal ikke påstod det ble verre, det var nok bare at det aldri ga seg. Og når man går med konstant smerte over tid, kjennes det verre. Jeg våknet av smerten hver gang jeg endret stilling i senga om natta. Jeg begynte å ta smertestillende. På kvelden først, så kunne jeg slappe av slik at det ordna seg. Slikt går jo over av seg selv etter noen dager, ikke sant?
Men det gjorde ikke det. I skapet har jeg noen sterke smertestillende. Slike som hjelper kun ved å ligge i skapet. Jeg har tatt en før. Og da våknet jeg smertefri neste morgen. Da hadde jeg gått lenge med mye smerter. Så de ligger der og hjelper meg ved at jeg vet det finnes en løsning om det blir for ille. Nå var det for ille. Jeg måtte jobbe hardt flere ganger om dagen for å ikke bare begynne å grine. Jeg tok en, jeg orka ikke mer, og gikk og la meg.
Neste morgen våknet jeg igjen med et innepresset smerteklynk. De virka ikke. Jeg huska å ha våkna av at jeg ikke klarte snu meg flere ganger i løpet av natta.
Jeg gjorde yoga, lå på spikermatta, svømte, var i massasjebad, trykket, strakk og klemte.
Jeg innser at det ikke går over av seg selv, og går til legen på mandag. Jeg har egentlig time hos legen for noe annet, men det kan vente. Han undersøker og sier som han alltid sier. At her er det veldig stramt. Kan han ikke bare si at han syns jeg har stilige muskler liksom? Han setter ikke mindre enn tre bedøvelsessprøyter. Jeg er ikke fornøyd. Han sier han kjenner noe slipper. Jeg er ikke uenig, men den verste smerten sitter mye lenger opp. Så langt opp kan han visst ikke sette sprøyte.Jeg kan snu hodet fra side til side, og er godt fornøyd. Jeg tenker at nå slipper nok resten også snart.
Men siden jeg er på jobb, og er forventet å kunne tenke, må jeg fortsette å spise smertestillende.
Jeg er ikke imponert over sprøytene. Jeg tenker at når mannen først skal stikke meg sånn, burde det jo kjennes litt bedre. Jeg kjenner meg litt ør i tillegg til smertene. Og øm. Mørbanka.
På onsdag kommer jeg meg fram til lunsj, og så klarer jeg ikke mer. Jeg drar opp igjen til legen. Kommer inn til en turnuslege som skal bli nevrolog når han blir stor. Det er en artig tanke at denne legen antagelig er på alder med mine første elever. Han undersøker grundig, og gir meg resept på smertestillende. Så da skal jeg fortsette å spise piller noen dager til. Og blir det ikke bedre, må jeg komme tilbake.
Han syns også jeg har store muskler. Han påstår dette er spenninger. Han lurer på om jeg er stressa.
Jeg? Jeg har jo blitt så flink til ikke å være flink pike. Har jo blitt så mye mer avslappa. Blitt så god til å gi f... Trudde jeg da. Ja, hjernen min går på høygir hele tida. Det er tusen tanker, og alle er vel ikke alltid like rosenrøde.
Det var onsdag. Nå er det fredag. Jeg spiser piller. Jeg gjør yoga og hviler nakken. Jeg masserer den som best man kan alene. Nå ligger helga foran meg. Alenehelg. Så jeg skal forfine kunsten å slappe av. Sofa, dusj, fyr i ovnen, spikermatte, yoga, piller... Det må jo bare bli bra.
Og gjør det ikke det, blir jeg gal.
Hard massasje og avspenning sa turnuslegen var gode ting. Men det kreves litt assistanse. Så jeg får holde meg til avspenningsøvelsene mine.
Ha en smertefri helg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar