Det er lett å se hva man ønsker seg, mer eller mindre av. Det er lett å identifisere ting som ville gjort hverdagen lettere, bedre og morsommere. Det er alt for enkelt å sette fingeren på hva som gjør hverdagen vanskeligere, vondere og mer utfordrende.
Men det er veldig lærerikt å sette seg ned og telle sine velsignelser. Hva er det som tross alt, gjør deg glad? Tenk nøye gjennom alle de tingene du faktisk har i livet ditt som er gode, og verdt å være takknemlig for.
Jeg har en veldig lett jobb der. Når hverdagen min er vanskelig, har jeg min egen private hverdagshelt. Ikke bare når hverdagen er vanskelig, men da kjenner jeg ekstra godt hvor heldig jeg er.
Jeg var på jobb på tirsdag. Følte meg ikke veldig frisk, men det er ikke så lett å vite når det er sykdom på gang og når det bare er fibrotrollet som tuller. Onsdag, derimot, var tvilen borte. Halsen hadde snørt seg helt igjen og feberen var over normalen for fibrotull. Jeg kjørte barna på skolen og dro hjem igjen og sov. Men heldig som jeg er, kom kjæresten min på ettermiddagen. Og han mangler bare kappa. Mens jeg lå rett ut størsteparten av døgnet, ordnet han resten. Kjørte barn, henta barn, tok med barn på badet til og med. Jeg er utrolig heldig, og veldig takknemlig. Ungene ser han også som en helt. Og jeg kunne slappe helt av når har tok over roret. Det er ingen selvfølge. Jeg er ikke så flink til å be om hjelp, og har ikke så mange rundt meg å spørre. Så jeg vet hvor heldig jeg er.
Det som kanskje kan være enda vanskeligere enn å telle sine velsignelser, er å takke for all motgang og vonde opplevelser. De har vært med å gjøre deg til den du er. De har gitt deg kunnskap og erfaringer.
Jeg så ei dame som dukket opp på feeden min på Facebook som snakket om dette. Fikk ikke med meg hele, og heller ikke navnet. Men det er jo helt sant. Ved å ta for meg de vonde og vanskelige tingene i livet mitt og takke for de, anerkjenner jeg lærdommen de har gitt. Og det gjør det mye lettere å gå videre.
Så tell velsignelser, takk for motgang og regn deg for et heldig menneske. Du er tross alt her og kan lese dette, er du ikke?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar