Gamle dager dag. Nostalgi.

Jeg har en lillebror. Han er ikke så liten. Både større, sterkere og tøffere enn meg. Men han er født to år etter meg, og det kan han ikke gjøre noe med. Vi krangla, sloss og lekte mye da vi var små. Men noe av det koseligste jeg kan huske, er når vi lekte med lego. Vi kunne sitte i evigheter og bygge. Og jeg kan ikke huske vi pleide å krangle noe særlig da. Vi satt oppslukt i byggeprosjekt. Fant klosser for hverandre og samarbeidet om å lage byer og lignende. Gode minner. Lyden når du drar hånda gjennom en stor haug med lego, vekker gode minner.

All denne barndomslegoen har stått i min kjeller og ventet på at minstemor ble stor nok til å leke med det. Ville ikke at hu eldste skulle få et eierforhold til det. Ville de skulle kunne leke med det sammen.
Men lillebror er fremdeles lillebror, og lillebror har vært i Legoland. Og når man er i Legoland, dukker nostalgien opp. Så da han fortalte hvor lyst han hadde til å bygge opp igjen de gamle tingene, syns jeg selvfølgelig han skulle ha det. Litt grei er jeg da.

Men jeg hadde ikke helt regna med noen søte små figurer oppi den store kassa. De dukka opp og jeg husker tilbake på hvor fine jeg syns de var. Jeg ville være de alle sammen når vi lekte. Og siden lillebror er en slik knakande kjekk kar, fikk jeg ta de med hjem igjen. Da ble jentene glade og.

         Har du sett slike før? De har legostempel i rompa. :)

I tillegg til gammel lego, hadde jeg med meg to gamle stoler fra kjelleren min ned til bror. Jeg blir så glad når noe kan gjenbrukes. Og hjem igjen hadde jeg bilen full av brors gamle vinduer som ei dame her oppe kunne bruke til drivhus. Det er jo bare så flott. Følte at turen ble litt nyttig i tillegg til koselig da.

Da vi dro avgårde på formiddagen var det mye trafikk. Rjuken er full av turister om dagen, og det er bare så hyggelig. Overalt er det folk som smiler og tar bilder. Og da vi kom ned til Mæl, kjente jeg stoltheten over hjemstedet vellet opp i meg. Der var selveste Storegutt ute på tur på Tinnsjøen. Og på stasjonen var det masse mennesker. Så da ble det selvfølgelig en liten historietime i bilen på vei nedover. Og jentene syns det var kjempespennende. Stor båt, krig, bombe, og en skatt på Tinnsjøens dyp. Med så mye historie, skulle det vel bare mangle at ikke vi havnet på verdensarvlista.

Gamle dagers leker, gamle dagers historie, gamle dagers båt, gamle ting som brukes på nytt, og for å toppe det hele, gamle venner på besøk.

Dagen ble fullendt da en kamerat fra gamle dager kom på besøk. Utrolig koselig å se igjen, og skravle selv om det er mange år siden sist vi møttes. Rart hvordan folk er seg selv like og samtidig forandret. Også er det morsomt å snakke om den gang da. I gamle dager, da vi var unge. Da ingen var på besøk hjemme hos, men reka gatelangs. Da mobilen ikke var allemannseie, og man måtte legge igjen en lapp om man ville fortelle at man spontant dro på tur. Hvis man ville noen skullle vite.
I gamle dager da mobilen ikke var allemannseie, da ikke alle opplevelser ble dokumentert med bilder og statusoppdateringer. Og godt er det. Gamle dager bor liksom i minnene, og blir børstet støv av og blir levende igjen når to gamle venner møtes.

Takk for oss og takk for besøket!
Ha en fin en!