I eventyrene møter prinsessa prinsen, de gifter seg og så går de hen og lever lykkelige alle sine dager.
Hadde ikke det vært fint?
Jeg har kyssa frosker, men tydeligvis har ingen av dem vært fortryllede prinser.
Jeg har fått to prinsesser som gir lykke og kjærlighet ny dybde og mening.
Men det ble ingen lykkelige alle sine dager.
Så da sitter man her hver kveld. Alene.
Barna sover søtt, og man sitter og glor.
Noen kvelder er man effektiv og gjør alle skulle, burde, kunne som alltids fins.
For det meste koser jeg meg med håndarbeid, glor litt på tv, snoker på face og slikt.
Men i blant kommer denna ekle følelsen av ensomhet snikende. Kvelende, tom, mørk og dump følelse av ensomhet.
TV viser bilder og lyd. Håndarbeidet ligger urørt. Klesvaska har sovna i kurven.
Og jeg sitter. Nesten apatisk med hndene i fanget og stirrer på tomrommet rundt, mens jeg kjenner på tomrommet inni.
En dag kan det jo hende at jeg ikke sitter alene hver kveld. Kanskje. Etter hvert.
Men for nå gjør jeg nå det. Og jeg lurer på hva som skal til for å riste av meg denna teite følelsen av ensomhet.
Gode forslag?
Ha en fin en!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar