Tømme hodet for tanker

Starte med å skulle skrive om solfest og sambadans. Om forventning og glede. Utkledning, dans, snop, venner og alskens koselige greier. Men etter å ha stirra tomt og apatisk på skjermen over en time, er det tydelig at det ikke helt er det som ligger på hjertet mitt. Litt uvisst hva det er i grunn. Men som med så mye annet her i verden, blir veien til mens jeg går. Så her får det bare stå til.

Jeg skriver jo for min egen terapi (?) og for å sortere mitt hode, så hva er da bedre enn å kaste tankene ut her og så se på de og kanskje finne ut hva som egentlig foregår?

For akkurat nå vet jeg ikke helt selv. Jeg har det egentlig helt supert. Barna, gode venner, tak over huet og alt det er. Kroppen min er til og med begynt å spille på lag. Mer energi og mindre smerter. Har til og med tatt meg i å ha lyst til å løpe. Mulig det er et sykdomstegn, men anyhow. Men det er noe som mangler.

Det kommer krypende frem hver kveld når jentene er lagt og det ligger noen timer foran meg med alenetid.
Jeg trives i eget selskap som bare det, jeg. Men det blir jo litt kjedelig i lengden da. Jeg kjenner meg så godt at jeg har lite å nytt å prate med meg om. Jeg blir liksom sittende der litt tafatt og teit. Ja, jeg har tusenvis av ting jeg burde, kunne og gjerne skulle gjort. Men jeg får ikke rista av meg denna teite følelsen.

Jeg er rastløs. Småirritert og urolig. Og det hjelper ikke så lenge å sette opp musikken og danse rundt i stua heller. Ja, bildene du nå fikk i hodet er nok nesten like morsomme som virkeligheten.

Jeg er rett og slett møkk lei av å være alene. Hver kveld. Hele tida.
Skulle gjerne hatt noe å se fram til, glede meg til. Nei. Ikke noe. Noen. Noen å glede meg til å se. Noen å finne på noe med. Trenger ikke ha han helt oppi meg. Bare det å kunne se fram til noe. Vite at det er noen der ute.

Og det er en ganske frustrerende tanke når jeg samtidig kjenner at jeg begynner å miste trua på detta opplegget. Har ikke ork til å begynne å skrive med noen nye. Kjenner tanken på det akkurat nå virker bare slitsom.

Kjenner det ligger en del tanker der som ikke egner seg på trykk. Men jeg er vel i bunn og grunn ikke så negativ. Jeg er sikker på at det ordner seg en dag. Og at det da vil være verdt det. Jeg bare sliter litt i å være i flyt og tillit hele tiden. Jeg vet det ordner seg, jeg bare har litt lyst til at det skal skje litt raskt.

I lang, lang tid har jeg fått ulike englekort i ulike fora. Både i grupper på face, av folk irl og som jeg har lagt selv. Der går det alltids igjen temaer. I en lang periode fikk jeg stadig kortet at jeg skulle se på maten min, spise mer økologisk og sunt, mer vegetarisk eller vegansk. Det kom oftere og oftere. Nesten litt irriterende. Spesielt siden det ikke var det jeg lurte på. Men etter at jeg ble veganer, har det ikke dukka opp en eneste gang.

Både kort og andre greier har fortalt meg at det da tydeligvis skal nærme seg nå. Har fått bra masse hint om både tid og hvor og alt. Men som vanlig velger jeg å legge det bak i hodet et sted og ikke stresse med det. Gjør jeg det, kommer nok drømmemannen til å tråkke rett forbi meg på gata mens jeg er for opptatt av å se en annen retning etter han.
En del av meg klapper entusiastisk i hendene og gleder seg barnslig til kiling i magen. Den andre delen av meg har lyst til å gå og legge seg. Dra dyna godt over hodet og ikke titte fram igjen før faren er over.

For det er skummelt, som bare pokker egentlig. Jeg har jo ingen planer om å gi opp. Men jeg kjenner at det sitter litt inne å jobbe veldig for det. Ikke er det all verden å gjøre heller kanskje. :P Ikke sittende her i stua med sovende unger i alle fall.

Men i morgen er det solfest. På med prinsessekjolen og ut og se om det finnes en prins der ute kanskje.

Ok, det hjalp litt. Leser over og ler litt av meg selv. Men det hjalp da. Ikke lenger inni hodet mitt, men fått det ut og på avstand. Jeg er helt sikker på at jeg ikke er den eneste som sitter litt for mye alene, og har litt for god tid til å tenke på ting. 

Og du, ha en fin en!