Veganermeninger

Alle har en mening om veganere. Alle. Og de færreste har så veldig positive meninger. Det gjør meg egentlig enda mer opptatt av at detta skal jeg fint få til. Og i tillegg, ikke akkurat holde kjeft om.

Det alle sier er at de ikke hadde klart seg uten kjøtt. Hm.. det er egentlig ikke vanskelig i det hele tatt. Å finne mat som ikke smaker søtt og ikke er laget av dyr, som kan byttes ut med mine vanlige knekkebrødmåltider, se det er verre.

Ingen sier de ville savna fisk. Det er der jeg trur jeg kommer til å slite. Etter hvert. For i fryseren ligger det flere middager med fisk.

Ost er en annen ting jeg tenkte jeg kom til å slite med. Men i dag har jeg smakt på cheddarost av soya. Og den var god. Helt grei erstatning.

I går prøvde jeg meg på marengs av safta fra kikertboksen. Putta oppi kakao også. Ble en helt fantastisk deilig mousse. Så stekte jeg dem... De falt sammen og ble en masse. Orka ikke vente til den var ferdig stekt. Kantene var fantastisk deilig marengs. Resten var bare deilig og vi spiste det rett fra bakepapiret med skje.

Så er det detta med å passe på å få i seg B12. De færreste har fått med seg at de må spise grønnsakene sine for å få i seg det de trenger av vitaminer og mineraler, men at man må få i seg B12 gjennom dyr, det er de opptatt av. Hallo! Jeg har begynt å drikke sjokoladesoyamelk jeg. Det smaker bedre. Og den inneholder B12.

Det har gått en uke nå. Og jeg trur det jeg spiser nå er lettere å fordøye enn det jeg har spist tidligere. For jeg blir fortere sulten. Jeg spiser hele tida. Masse. Og siden det visstnok er en utfordring å få i seg nok kalorier, spiser jeg litt potetgull i ny og ne med gørrgod samvittighet. Sjokolademelk drikker jeg (soya) og syltetøy på skiva og i havregryn. Jeg spiser mye søtt. Mer enn noen gang. Og alikevel har jeg gått ned nesten to kilo på en uke.

Så er du ute etter å finne bikinikroppen før sesongen, er det bare å bli veganer.
Detta må jo bare bli bra.

Bare for å friste litt:

 
Falafler, kjempegode, men har forbedringspotensiale i utseende. 


 

Ha en grønn en! :-)

Veganermoro og veganerpropaganda.

Første dagen, eller to dagene, var jeg litt sulten. Jeg følte meg ikke skikkelig mett. Kanskje fordi jeg spiste en del mat som jeg synes er så kjedelig at jeg ikke orker å spise meg mett. Da blir man gjerne fort sulten igjen.

Det morsomste med detta er at jeg ikke trenger å nekte meg selv noe. (ikke at jeg noengang har drevet med det) Så for å kompensere for at jeg savner litt ost og fisk, så tillater jeg meg å spise en håndfull potetgull i ny og ne bare fordi det er vegansk. Nå har jeg cola i kjøleskapet også etter et besøk, noe jeg egentlig ikke drikker. Så da ble det litt "dette er vegansk, det er det samme som bra" og da tok jeg et glass cola. Og siden den var dau, smakte den faktisk godt. Så jeg har valgt å snu det å slutte å spise en haug med ting, til å begynne å kose meg med en masse rart. Det har mye mer positivt fokus. Jeg liker positivt fokus.

Det er ikke vanskelig å være veganer. Det er litt utfordringer, men jeg liker utfordringer. Når de er morsomme. Jeg har vært og handla en haug med ting som stadig dukker opp når jeg ser på oppskrifter. Og en del annet snacks som kanskje gjør det lettere for smaksløkene å ikke spise ost.
 

En del av detta kom fra vår nye asiamatbutikk. Kan ikke få fullrost den. Herlig mann som jobber der. Kokk med 22 års erfaring med mat fra alle land. Gleder meg til å steke banan med sjokolade til dessert.

Jeg har allerede slutta å si at jeg er korttidsveganer. Jeg har innsett at detta nok ikke kommer til å gå over. Mulig fisken i fryseren må spises opp etter hvert men.... Og jeg skal vurdere om jeg skal drive egen matauk med å fiske selv i fjellvann. Næh... hvem er det jeg lurer. Første gang jeg måtte drepe en fisk selv stod jeg og gråt. Lenge.

Ok, det som er morsomt med detta så langt, er at det ikke er så vanskelig som alle vil ha det til. Nå har jeg bomma på at jeg drakk te med honning, men... Ingen som tok livet av meg for det. Jeg hadde selv skjønt at vitaminbjørner er døde dyr det og...

Det satt litt langt inne å innrømme det, men energien er merkbart bedre. Jeg ville gjerne skylde på fullmånen, ferien, selskap av hyggelige mennesker, men det er ikke nok. Energien min er merkbart bedre. På under en uke. Håper det fortsetter sånn.

Jeg har ikke hatt smerter. Det trenger ikke ha noe å si, men jeg glemte medisinene mine en dag her, og merket ikke noe til det heller. Mulig jeg kan begynne å tro på dette. :P

Og vekta har beveget seg nedover. Og det er ganske imponerende, for jeg har ikke vært sulten for å si det sånn. Jeg har spist masse og ofte og mer tull og sukker enn jeg vanligvis gjør. Fortsetter det sånn, kan det bli gøy.

Så var jeg hos bror. Bror kan masse, ser masse og leser masse om veganisme. Og han vil da dele dette med meg. Jeg flirer og kaller det indoktrinering. Jeg vet jo at dette er bra for miljøet, og jeg vet at dette er bra for dyrevelferd, og jeg har begynt å skjønne at det ikke er så dumt for helsa.

Men det er en ting å vite, eller tenke at man vet, noe annet så skjønne, eller innse.

Jeg ante ikke at dette kunne ha så mange helsegevinster. Jeg ble litt overrasket. Spesielt fordi det jo er så himla logisk. Du er hva du spiser. Det finnes medisinske undersøkelser som viser at at MS-pasienter ble friske av å skifte diett. Og holdt seg friske mange år etter forventet levealder. Har medisinerne glemt bort dette, eller er det bare lite penger i å promotere å spise vegansk?

Alle skjønner at det ikke er helt kult å drepe for å spise. Eller, jeg syns nå ikke helt det. Men jeg har i mange år selv forklart for barna at først er det en kalv, så blir det ku og når den er ferdig å være ku er den mat. Det er kanskje derfor vi klarer å gjøre det. Spise døde dyr. Fordi vi er så vant til at det er slik vi gjør det. Ja, jeg vet jeg var litt grusom nå, men sånn er det bare. Vi spiser jo døde dyr. Eller, ikke jeg lenger. Og jeg kjenner jeg blir litt dårlig av å tenke på hvordan man driver kjøttproduksjonen.

Jeg har en stund drevet og måtte bryte med innbarka oppfatninger av hva som er middag. Før jeg ble veganer og. Min datter på seks ble over natta vegeterianer da det sank inn at det var gris hun spiste. Død gris. Ikke at det hadde vært noen hemmelighet i familien. Vi har alltid snakket om hva vi spiser og hvor det kommer fra. Jeg synes det er viktig å være litt bevisst hva man putter i seg.
Vi er opplært til at middag er kjøtt, potet og grønnsaker. Jeg har hatt noen inngrodde mønstre og forestillinger om at til kjøttkaker må man ha potet, til fiskegrateng er det potet osv. Men ingen her er noe glad i potet. Rotgrønnsaker funka like bra å krøste sausen med.
Nå er neste skritt å finne noe jeg kan lage i hvit saus som er godt å ha sammen med rotgrønnsaker som moses i sausen. Jeg finner nok ut av det.

Da jeg amma, måtte jeg passe på hva jeg spiste og hva jeg tok av medisiner for at det ikke skulle gå over i melka som babyen min drakk. Er kraftfor og antibiotika greit å drikke?
Kjenner jeg blir litt skeptisk.

Jeg skal prøve å spare meg for å være litt sånn nyfrelst propagandaspreder, men jeg kjenner at kroppen min er glad. Og nå har jeg funnet sjokolade som er vegansk. Med bringebær og kokos. Og den var fantastisk god. Veldig dyr, men jeg kan leve med det. Det er ikke lørdag hver dag. Og så må det jo nå bli mye lettere å motstå alle fristelsene de setter rett ved kassa. Kun druene som er veganske, og det er en fristelse jeg stadig faller for.

I dag var det bursdag. Jeg skulle stå for salaten. Da var det i allefall en ting jeg kunne spise, siden vertskapet er kjøttetere. Da må jo salaten være litt ekstra. Smakte tofu for første gang i dag og. Ikke imponert, men kan se potensialet. Smakte rett og slett ingenting, men kan ha litt osteaktig konsistens. Så jeg hakka den opp i små biter og la den i en marinade av soyasaus og diverse krydder. Da ble det ganske så smakfullt. Ungene likte det til og med.

Og så måtte jeg bake vegansk for første gang i dag. Resultatet ble helt supert. Står seg veldig godt mot vanlige muffins. Oppskriften fant jeg her, og kommer til å bruke den igjen. Ser for meg den blir god med banan i og. Jeg tok og strødde litt brunt sukker på toppen og litt ekstra blåbær, da fikk den ekstra sprø skorpe. De ble supergode.
 

   

Frokost og lunsj.

  Pommes frites og selvlaget salat med marinert tofu.

Før vi dro i bursdag var det snakk om at mamma ikke engang drikker melk. Og plutselig mente minstemor også at hun heller ikke ville spise dyr. En hel veganerfamilie.
Og så kom vi i bursdag. Hun valgte selv hva hun ville ha.
Det var da ikke jeg som tok på. Her er ikke noe av det mor har på tallerkenen. Her er det bare død gris. :P Danskepølse, bacon og indrefilet. Og jeg lo.

Hun blir vel litt kjøttsulten av å ikke få kjøtt hjemme, mente de. Og hun nikket og sa seg veldig enig.

Jeg har jo nå sett at man ikke trenger animalsk mat for å leve. Men jeg kjenner jeg synes jeg trenger litt mer kunnskap om hva jeg må passe på at barna mine får i seg. Jeg har tross alt min opplæring fra en kjøtteterkultur. Bror skulle ordne med at jeg ble opplyst i så måte. Bare jeg klarer å få chromecasten til å funke.

Og fram til neste gang; Go vegan! ;-) 

Veganer på tur

Ut på tur.
Ut mot havet.
Ut av fjellets fengsel.
Ut i solskinnet.

Og jeg har lært at niste er lurt. Godt jeg har vært på tur før.
Jeg begynner å  bli klar over at nøtter er en god følgesvenn.

Ha en fin en!

Veganer dag 2. Nesten en smell

Jeg har vært litt sulten. Men når kjære bror forteller at en stor utfordringen ville være å få i meg nok kalorier, ble jeg ekstra motivert. Detta er jo en liten slankebonus og da. For sånt gidder ikke jeg bruke energi på, så om det kommer som ekstra bonus, skal jeg ikke klage.

Sommerkroppen 2016 blir bra.

Havregryn er ikke favoritt, men må jo få i meg noe som sitter. Så det ble havregryn med halvt om halvt ris- og soyamelk. Med litt sukker, gojibær syltetøy og banan.

Banan og nøtter må jeg ha for hånden har jeg funnet ut. Må jo spise hele tida.

Til middag måtte jeg prøve å imponere litt. Venninna mi går på lavkarbodiett, (sånn litt halvhjerta) og har liten tro på at detta er noe særlig. Vi var på kjøretur i dag sammen. Og mens jeg gomla banan, slafset hun i seg død fugl. Alikevel var det min diett det ble stilt spørsmålstegn ved? Hvor er logikken? Hehe.

Skulle lage pasta ala bror i dag. Fresa opp løk, gulrot, selleristang, kikerter, spinat og sopp. Så tømte jeg et glass med rød pesto i en bolle mens jeg knaska spinat mmm... litt sulten. Ost tenker jeg... det lukter ost. Selvfølgelig er pestoen full av ost. Så det var godt jeg putta den i bollen først da. Da ble det en boks flådde tomater sammen med soyafløte. Og en haug med krydder. Ved siden av laga jeg en liten salat med spinat, cashewnøtter og tranebær. Litt fransk dressing og salt og pepper. Og når vi putta på litt sølvløk og rødbeter, vil jeg påstå jeg er skikkelig innafor. :-)

 

Venninna og barna fikk litt ost på. Den må jo spises opp. Hu var fornøyd. Og jeg tenker at når hu ser hvor full av energi (bror lover), og tynn og vakker jeg blir, så hiver hun seg på hun og. :-)

Prøvde å finne næringsgjær i dag på vår nyåpnede asiamatbutikk, men det hadde de ikke. Så da må jeg til et større sted.
Men makan til flott fyr. Han hadde en herlig energi. Sa til han at jeg bare måtte kikke i dag for jeg hadde ikke kontanter, og han hadde ikke bankterminal enda. Det var ikke noe problem, han kunne skrive opp navnet mitt. Pengene kom inn, sa han. Elsker at verden fremdeles har slike mennesker. Det gir håp.

Og nå er jeg mett. ;-)

Ha en herlig en folkens!

Klar - ferdig - tjuvstart.

Vegener i tre uker... Utfordringen er tatt, og planen var å starte 1. mars. Eller 29. februar siden det var en mandag. Men alt kan ikke alltid gå etter planen.

I helga har jeg spist masse kjøtt og meieriprodukter og kroppen min kjennes ikke glad. Mer råtten. Har fått i meg en del ting kroppen min ikke liker eller tåler og det er ikke stas. Nå trenger den en rens.

Asiamatbutikken åpnet på lørdag, så da synes jeg det er på sin plass å starte mitt korttidsengasjement som veganer. I dag.


Og da er siste dagen søndag 13. mars

Ja, jeg sier korttidsengasjement.  For selv om det helt sikkert blir bra for kroppen min, og miljø og alt detta, vil jeg komme til å savne enkelte ting for mye til å være veganer for godt.

Som ost, og sjokolade.

Men aller mest vil jeg savne friheten til å ikke måtte bry meg om alt hver dag. Jeg har alt for mange ting jeg ikke tåler fra før, og er litt lei av å måtte lese innholdsfortegnelsen på alt. Selv om jeg liker best å spise ting som ikke har noen innholdsfortegnelse.

Godt mulig jeg kommer til å like detta. Og at jeg vil fortsette, men jeg vil forbeholde meg retten til å spise bacon når behovet melder seg. Og ost og sjokolade. Og fisk. Jeg kommer til å savne fisk.

Her er resteveganergryta mi. Var godt. Veldig godt faktisk.
  Og så rykende varm at den dogga til linsa.

Bon apetit, folkens!

Forbereder den store utfordringen

Min kjære bror har utfordret meg. Og jeg har ingen planer om å skygge unna. Men jeg vil gjøre ting skikkelig når det først skal gjøres. Så nå går jeg og forbereder meg litt.

Min kjære bror har blitt veganer, og er av den grunn ganske nyfrelst. Og som nyfrelst vil han jo selvfølgelig dele herligheten med omverdenen. Han er en klok fyr som vet å sette seg inn i ting, så jeg gleder meg til å dra nytte av den kunnskapen.

Jeg har ikke noe spesielt i mot å være veganer. For min del. Men jeg er litt lei av at mat har blitt så mye styr. Det er så mye jeg ikke tåler, og ikke kan spise at jeg blir rent ør til tider.
Jeg vet at kroppen min har det bedre når jeg spiser mer ren mat, ingen tvil om det.

Nå åpner snart Asiamatbutikk her og, og da blir det litt lettere å få tak i ting jeg ikke vet hva er i veganeroppskrifter.

Bror forteller at om jeg kutter ut alt av meieriprodukter, så vil det gi en god effekt på fibroen min. Det hadde ikke vært dumt. Så nå driver jeg og forsker meg frem til hva jeg kan og ikke kan spise og drikke. Jeg har en liten prøveperiode. For om jeg tar en utfordring (ser ingen grunn til ikke å gjøre det), så skal jeg gjøre det skikkelig.
To - tre uker som veganer. Jeg er klar.

Er det ikke 1. mars butikken åpner? Da starter jeg da.

Ingenting hadde vært kulere enn om livet ble bedre og jeg fikk mer energi av dette.

Men jeg er litt skeptisk til å være strengt ditt eller datt, kjenner jeg. Jeg kan godt være veganer, bare jeg ikke trenger å kalle meg det. Men jeg har barn. Og jeg er ikke overbevist om at jeg klarer å gi de det de trenger gjennom et vegansk kosthold. Ikke med hva de spiser, og alle diller de har.

Aller helst vil jeg være bare meg. Som spiser mest grønnsaker og litt fisk og kanskje ikke meieriprodukter i det hele tatt, om det er fantastisk for kroppen min. Men som også kan drikke en milkshake og spise en burger en dag, bare fordi jeg har lyst. Og ja, det vet jeg at jeg må betale for. :-)

Men, men. Først nå, forsker jeg på å finne alt jeg faktisk kan spise. For ikke tale om at jeg skal komme en uke ut og gi opp. Atte, det bare skjer ikke lissom.

Ha en alternativ en!

Valentinsdag og morsdag.

To dager slått sammen. To dager som i bunn og grunn er et resultat av markedskrefter. Kommersielle krefter ute etter pengene dine.
Eller dager da man setter litt ekstra fokus på, og gjør litt ekstra ære på de man er glad i. Man må jo ikke feire dagen(e) med dyre gaver og blomster.

Vi har feiret i dag. Jentene og jeg laget kort, ryddet hus, støvsugde, laget kake og koste oss i går. I dag feiret vi. Med gode venner.

Dagen startet litt for tidlig, men fantastisk søtt. Jentene stod med store smil ved sengekanten min klokka seks i dag. De hadde hvert sitt hjemmelagde kort og gratulerte meg med morsdagen og valentinsdagen.
 
Storesøster lager til og med hjemmelagede konvolutter. Og hjelper selvfølgelig velvillig til med å skrive.

Fikk to fine skjell og et armebånd også. 


 
Dette er en tegning av meg og prinsen i prinseklær. Jeg har rosa kjole på. Det er bare når man har rosa kjole, man kan treffe prinsen (jeg vet hva jeg skal kjøpe meg). Og så har jeg rosa sminke på. Og så holder vi hender.

Finnes det vakrere gaver? 


Frokost, barnetv og litt finpuss før besøket kom. Venninna mi hadde med mammaen sin, og datra si, som også er bestevenninna til min yngste. Venninna hadde laget deilig middag, og jeg hadde laget oreokake etter hennes bestilling. Og så kom mammaen min og.




Så vi var sju jenter som koste oss med deilig mat, kake, og hyggelig selskap i dag. Kort ble gitt. Og jeg var til og med så heldig å får øredobber av søteste venninna mi. Så jeg kan skryte på meg at jeg har fått smykker i valentinsgave fra mine kjære i dag.

  Fine, hæ?

Og en høydare var da mitt hjertebarn ringte meg for å ønske god morsdag. Da var liksom dagen komplett. Jeg er et meget heldig menneske. 

Håper du har hatt en fin dag med fine folk. Uansett om du har fått dyre blomster, gaver, eller ingenting. Har du tilbragt dagen med bra folk, har du fått det beste ut av dagen.
Og har du ikke det, så vet du hva du har å gjøre neste år. Inviter noen du liker godt, lag noe mat, og kos dere sammen.

Og vil du ha slike vakre kort, setter du fram farger og ark til skjønne små.

Ha en fin en!

Tannfeen

Det er urettferdig i grunnen. Når barn feller melketenner, legger vi de i et glass med vann. Så kommer tannfeen og bytter ut tanna med penger.

Så blir vi eldre. Tennene faller som regel ikke ut av seg selv. De har røtter og man må bruke makt, tang og bedøvelse for å få de ut. Og en tannlege. Aller helst en tannlege. Og du må ikke tro at vi får bytta inn tanna i penger. Vi må betale for det. Men vi kan beholde tanna da. Så nå sitter jeg med en fin tann i en liten plastboks, og kontoen ble litt slankere.

Hvorfor skal slike gode ting forandre seg?
Tannlegen min, som forøvrig er verdens søteste tannlege, var egentlig enig i at hun egentlig burde betalt meg for å få ta ut tanna. Jeg sa at hvis hun gjorde det, skulle hun få beholde tanna og.
Av en eller annen grunn ble det liksom ikke slik.

Dette var andre visdomstanna jeg trakk. Trudde denne skulle være verre enn den forrige, var blitt forespeila det. Men den var lettere, raskere og mindre ubehagelig enn den første.
Vondt er det ikke. Det er ubehagelig.

Nå skal jeg kose meg med at jeg er ferdig. Tunga har fått tilbake følelsen til og med. Detta blir bare bra. Og om en uke eller to kan jeg begynne å spise knekkebrød igjen.


Ha en fin en!

For første gang på alt for lenge.

Det er helg, og jeg har barnefri.

Det er godt med en mulighet til å finne på noe annet enn å være mamma. Det trengs. Jeg er litt opptatt av at man må trives med seg før man kan trives med noen andre. Og det er ikke noe problem. Jeg trives i eget selskap. Har gjort det i mange år. Men alikevel har jeg syntes det har vært vanskelig i blant.

Ikke å være alene i seg selv. Men det å ønske å ha noen å dele tiden med. Jeg har vært så klar for å ikke være alene lenger. Klar på så mange måter, at tomrommet i alenehelgene til tider har vært superstort. Enormt. Frustrerende.

Jada, jeg kan finne på hyggelige ting alene, sammen med venner og slikt. Det er ikke problemet. Det er det at jeg er klar for å ikke være alene lenger, og har ivret litt etter å endre på det. Kanskje det er der det ligger. At jeg rett og slett har følt at prosjektet "finne kjærste" er mislykka.

Vel, uansett. Denne helga er annerledes. Ingen store planer, ingen prosjekter, ingen noen ting. Bare meg. Og jeg har gledet meg. Veldig. Uten noen tilleggsfølelser av kjedsomhet, rastløshet eller savn.

Jada, en dag skal jeg få en kjærste. Og det blir fint. Men ikke nå tydeligvis. Og det er greit. Veldig greit. Jeg nyter å være helt uten planer for helga. Annet enn å bure meg litt inne, høre på musikk, kanskje skrive litt, kanskje sy litt, kanskje jeg rett og slett maler litt. Og sove, og slappe av. Masse. Det er vinter, mørkt og kroppen min blir litt ekstra sliten da. Så litt ekstra søvn gjør godt.

Jeg har tenkt at jeg var fornøyd i singeltilværelsen, men ønsket meg en kjærste. Jeg har nok lurt meg selv litt kjenner jeg. For nå kjennes det annerledes. Jeg ER virkelig fornøyd med å være alene nå. Kjærste kommer når tiden er moden. Og denne gangen mener jeg det.

I mellomtiden skal jeg ha en herlig helg alene. For det klarer jeg fint. mer enn fint.
Klarer i grunnen det meste fint alene. Så de som kommer inn i varmen, er der fordi de gjør livet bedre. Og jeg er heldig og har gode venner. Livet er i grunnen ganske så flott.

Ha en fin en!

Tannlege

Jeg er egentlig litt redd for å gå til tannlegen. Det er vi vel alle?
Jeg har ingen slemme historier å komme med, ingen traumatiserende hendelser fra barndommen som spøker bak i hodet.

Det verste minnet jeg har fra tannlegen da jeg var liten, var da jeg ville ha tannregulering. Alle hadde det. Alle fikk fri fra skolen innimellom og dro til Kongsberg med reguleringsbuss. Alle kom tilbake med viskelær og artige ting de hadde kjøpt. Jeg hadde skeivere tenner enn mange av de som dro. Mine var skeive i alle retninger. Når jeg var syk med betente mandler (noe som skjedde litt for ofte) og ikke kunne spise og drikke på noen dager, passet ikke lenger tennene mine. Jeg slet med å bite sammen. Dette tenkte jeg en tannlege ville være i stand til å se. Så jeg sa det til han. Han sa jeg hadde Dallastenner. Jeg visste ikke hva det betydde, og måtte vente til jeg kom hjem med å spørre. Han sa også at om tennene mine ble rette, ville jeg miste trutmunnen min, og det ville jeg vel ikke? Jeg hadde ingen formening om hvilke nytte en trutmunn kunne ha, men jeg så nytten av å kunne tygge. Siden en trutmunn virket så viktig, lot jeg være å stille spørsmål. Han var jo tross alt en slags autoritetsfigur, og slike stiller man ikke spørsmål ved.
Men han kom med et forslag til noe han mente ville være en forbedring av tennene mine. Han kunne slipe ned hjørnetennene mine, sa han. Så de ble rette, sa han. Da skjønte jeg at han og jeg hadde et ulikt syn på hva som var vakkert. Hoggtennene mine var tross alt litt vampyraktige. Og selv om jeg ikke så nytten i en trutmunn, så jeg klart nytten i et par skarpe hjørnetenner. Så da satte jeg meg opp mot denne merkelige autoritetsfiguren. Han lot hjørnetennene mine være. Og jeg har hatt god nytte av dem ved flere anledninger. Jeg har ikke rette, fine tenner. Og de er fremdeles litt vonde å spise med om jeg slutter å spise noen dager. Men de virker. For det meste.

Nå for en tid tilbake gikk det et skall av en tann. Eller, det gikk et skall av to tenner, to visdomstenner. Begge de nede. I tillegg til trutmunn, har jeg litt liten munn. Så det å skulle gape slik at en tannlege kunne fikse baki der, var ikke noe jeg så på med glede. Men jeg tenkte det var lurt å gå dit før det ble digre, verkende byller eller noe. Tannlegen syntes visst ikke de var digre kratre, slik jeg syntes. Men hun fant et lite hull i den ene, i tillegg til et lite skall av emaljen. Og det å fikse visdomstenner, er ikke akkurat noe man ser som udelte suksesshistorier, så vi ble enige om å bare får dem ut. Hun anbefalte ikke å ta begge på en gang, selv om jeg insisterte. Jeg er mer redd for å grue meg, enn den faktiske smerten. Men hun var nå en gang eksperten.

Siden jeg samme uka fant ut at bedøvelse faktisk virker, ble jeg litt lettere til sinns. Men man går ikke til tannlegen med alt for mye spenst i skrittene.

Det er ikke smerten jeg frykter. Det er den ekle følelsen av å ha alt for mye rart i munnen, lydene og følelsen av å bli kvalt. Og den grusomme følelsen når instrumentene hviler mot de andre tennene.

Men jeg tror jeg har den søteste tannlegen i hele verden, eller noe. Hun forteller hva hun gjør, er rolig og søt, og mer opptatt av at jeg ikke skulle kjenne noe, enn det jeg selv var. Tok seg god tid, satte et tonn av bedøvelser, og tok seg god tid til å sjekke at jeg ikke kjente noe etterpå. Satte mer bedøvelse da jeg fremdeles kjente noe. Og tilbydte mer da jeg enda kjente det. Jeg ba henne gi det litt tid i steden. Det gjør ikke noe å kjenne det, det var jo ikke vondt.
Hun prater og var bare rett og slett søt. Man ser ofte for seg tannleger som mannlige sadister. Eller, jeg gjør i blant. Hun er det motsatte.
Det var ikke vondt. Ubehagelig å sitte og lure på om det skal gjøre vondt, hva man skal forvente osv. Men ikke vondt. Jeg er glad jeg har jobbet mye med å puste gjennom nesa, det kommer godt med når munnen er full.

Og etterpå forklarte hun alt, og ga meg all info skriftlig. Jeg var ikke litt bekymra da jeg gikk derfra.

Jeg skal ikke si jeg gleder meg til neste skal ut om to uker. Men jeg gruer meg ikke like mye som sist. Eneste er at jeg tenker på at hun valgte å ta denne tanna først fordi den hadde rette røtter så den ville nok smette lett ut. Lurer på om jeg bør grue meg mer til neste da? Neida.

Men jeg skal si meg enig i at det var lurt å ikke ta begge samtidig. Da hadde det jo ikke vært flere steder igjen å tygge maten. Fortenna mine treffer jo ikke akkurat siden jeg aldri fikk den tannreguleringa.

Jeg gleder meg til å bli ferdig med det. Men jeg er sikker på at jeg er i trygge hender. Trur hun bør få prisen for skjønneste tannlegene eller noe. Så om du er redd for tannlegen vet jeg hvor du burde gå neste gang.

Ha en fin en!

Merkelig merkedag.

Min eldste datter er sju år. I over ett år har hun vært vegeterianer. Før det elsket hun pølser. Og hun var ganske stolt over å kunne fortelle hele verden hva de var laget av. For det visste hun. Så en dag stod hun der med pølsa i hånda og tårer i øynene, mens hun fikk bekreftet at jo, pølser er laget av gris.
Fra det øyeblikket nektet hun å spise kjøtt.

Hun har ikke spist noe kjøtt på over ett år. Noe som krever litt kreativitet fra mora, for å forsikre seg om at hun får i seg det hun trenger av næringsstoffer.

Nå synes jeg det er helt greit å spise mindre kjøtt. Vi spiser i grunnen alt for mye kjøtt i den delen av verden der jeg bor alikevel. Og dette har jo tvunget meg til å lære litt nye oppskrifter og tenke nytt når det gjelder mat. Og det er alltid fint.

I går laget jeg mat og skar opp pølser. Da kom hun ut på kjøkkenet og lurte på om hun kunne få smake en bit. Riktignok en bit på størrelse med en smule, men alikevel. Det ble to biter. Og mor ble litt sjokkert. Hvor kom dette fra?
Til middag spiste hun mer pølsebiter, og jeg var i lett sjokk.

Alle har sagt at det nok er en fase. Og det har jeg ikke tvilt på. Men siden jeg kjenner ungen min, har jeg heller ikke tvilt på at hun kunne komme til å videreutvikle dette fra å være vegeterianer til å bli veganer. Krysset fingrene for at ingen skulle begynne å diskutere melke- og eggproduksjon med henne.

I dag hadde vi en dag alene, og da er det jo naturlig at hun får bestemme maten. Pølse i lompe, svarte jentungen. PØLSE I LOMPE!
Det var ikke et blaff. Tykke pølser skulle hun ha. Og sprøstekt løk. Masse sprøstekt løk.

Så da satt vi og pratet litt om hva dette betydde ved middagsbordet, hvor hun gaflet innpå. Hun sier hun er ferdig med å være vegeterianer, men vi trenger jo ikke spise kjøtt hver dag for det. Det hadde jeg heller ingen planer om. Jeg liker at vi ikke trenger å spise kjøtt hele tiden. Men jeg liker også at vi kan spise det innimellom. Det passer fint. Og det beste er at jeg ikke trenger å bekymre meg like mye for at hun får i seg det hun trenger.

Men jeg må si det er litt merkelig. Like kjapt og bestemt som hun sluttet å spise kjøtt, er hun nå plutselig tilbake i kjøttdisken. I pølsekiosken i alle fall.

Ha en fin en!

Sjekketips fra fireåring

Det sies at det er fra barn og fulle folk du skal høre sannheten. Så i dag skal jeg dele noen sannhetens ord med deg.

Fulle folk sier gjerne så mye pent om meg, uten at jeg helt kan ta det alvorlig. At jeg har så vakre øyne, vet jeg jo. Men de som forteller meg det av fulle folk, pleier å ha blikket festet så mye lenger syd at jeg sliter med å tro helt på dem.

Unger derimot har ingen problemer med å kalle en spade en spade. De sier det som de ser det. Trur jeg velger å legge min lit til dem i steden. Selv om jeg i blant er litt i tvil.

I kveld spør fireåringen min meg :
- Mamma, vil du ha en jentekjæreste?
-Nei, jeg vil heller ha en guttekjærste jeg.
- Å, ja. Da kan du få det.
- Jo, takk. Du synes det?
- Ja. Jeg kan finne en til deg, jeg.
- Kan du det? Hvor har du tenkt å finne han da?
- Vi kan gå i byen i morgen og så skal jeg finne en til deg.
- Jaha? Så du tror det er så enkelt altså?
- Ja. Og så må du spørre om han vil være kjæresten din.
- Må jeg det? Trur du ikke han hadde syntes jeg var litt rar om jeg kom bort til en fyr og spurte om han ville være kjæresten min da?
- Nei.
Stille en stund før hun fortsetter;
- Mamma? Når jeg skal finne kjæreste til deg, da må du ha på deg kjole, da.
- Må jeg ha på kjole også?
- Ja. Tenker litt. - Jeg håper at kjæresten din ser ut som... (lang tenkepause) som prinsen til Askepott.

Etterpå kom det en del forslag til potensielle kjærster. De fleste er i barnehagealder, resten var foreldrene til slike. Jeg ble ikke videre imponert og sier;

- Jeg trur kanskje jeg skal klare å ordne opp i dette selv jeg.
- Neeeei! (nesten på gråten) Jeg skal finne en til deg jeg, mamma.

Og jeg tenker det er fint at mye er glemt i løpet av en natt. Og at hun og jeg ikke skal på bytur i morgen. Kan se for meg det kunne resultert i noen pinelige øyeblikk.

Ha en fin en!

Bønnetips

Jeg liker å oppdage nye slagere. I dag vandret fantasien min mens jeg kikket over de få ingrediensene jeg hadde i skapet. Ting skjedde, så plutselig var jeg hjemme uten å ha handla, og med middagsgjester.

Tortillalefser, noen pølser, litt ost, tomater, avokado, vårløk, agurkmiks og litt dipp.
En boks med salatbønner ble skylt og most i maskin med litt olje, salt og pepper. Så blanda jeg det med to hvitløksfedd most og en boks med hakkede tomater. Og det ble en meget bra greie. Ungene likte det, to fireåringer og ei på sju. Og begge mammaene. Den kan sikkert brukes som dipp og mye annet.

Her ble den servert i lefsene med stekte pølsebiter med løk, og det man hadde lyst på av grønnsakene (=alt).

Så der var dagens oppskrift.

Ha en fin en!