lørdag 27. februar 2016

Veganermoro og veganerpropaganda.

Første dagen, eller to dagene, var jeg litt sulten. Jeg følte meg ikke skikkelig mett. Kanskje fordi jeg spiste en del mat som jeg synes er så kjedelig at jeg ikke orker å spise meg mett. Da blir man gjerne fort sulten igjen.

Det morsomste med detta er at jeg ikke trenger å nekte meg selv noe. (ikke at jeg noengang har drevet med det) Så for å kompensere for at jeg savner litt ost og fisk, så tillater jeg meg å spise en håndfull potetgull i ny og ne bare fordi det er vegansk. Nå har jeg cola i kjøleskapet også etter et besøk, noe jeg egentlig ikke drikker. Så da ble det litt "dette er vegansk, det er det samme som bra" og da tok jeg et glass cola. Og siden den var dau, smakte den faktisk godt. Så jeg har valgt å snu det å slutte å spise en haug med ting, til å begynne å kose meg med en masse rart. Det har mye mer positivt fokus. Jeg liker positivt fokus.

Det er ikke vanskelig å være veganer. Det er litt utfordringer, men jeg liker utfordringer. Når de er morsomme. Jeg har vært og handla en haug med ting som stadig dukker opp når jeg ser på oppskrifter. Og en del annet snacks som kanskje gjør det lettere for smaksløkene å ikke spise ost.
 

En del av detta kom fra vår nye asiamatbutikk. Kan ikke få fullrost den. Herlig mann som jobber der. Kokk med 22 års erfaring med mat fra alle land. Gleder meg til å steke banan med sjokolade til dessert.

Jeg har allerede slutta å si at jeg er korttidsveganer. Jeg har innsett at detta nok ikke kommer til å gå over. Mulig fisken i fryseren må spises opp etter hvert men.... Og jeg skal vurdere om jeg skal drive egen matauk med å fiske selv i fjellvann. Næh... hvem er det jeg lurer. Første gang jeg måtte drepe en fisk selv stod jeg og gråt. Lenge.

Ok, det som er morsomt med detta så langt, er at det ikke er så vanskelig som alle vil ha det til. Nå har jeg bomma på at jeg drakk te med honning, men... Ingen som tok livet av meg for det. Jeg hadde selv skjønt at vitaminbjørner er døde dyr det og...

Det satt litt langt inne å innrømme det, men energien er merkbart bedre. Jeg ville gjerne skylde på fullmånen, ferien, selskap av hyggelige mennesker, men det er ikke nok. Energien min er merkbart bedre. På under en uke. Håper det fortsetter sånn.

Jeg har ikke hatt smerter. Det trenger ikke ha noe å si, men jeg glemte medisinene mine en dag her, og merket ikke noe til det heller. Mulig jeg kan begynne å tro på dette. :P

Og vekta har beveget seg nedover. Og det er ganske imponerende, for jeg har ikke vært sulten for å si det sånn. Jeg har spist masse og ofte og mer tull og sukker enn jeg vanligvis gjør. Fortsetter det sånn, kan det bli gøy.

Så var jeg hos bror. Bror kan masse, ser masse og leser masse om veganisme. Og han vil da dele dette med meg. Jeg flirer og kaller det indoktrinering. Jeg vet jo at dette er bra for miljøet, og jeg vet at dette er bra for dyrevelferd, og jeg har begynt å skjønne at det ikke er så dumt for helsa.

Men det er en ting å vite, eller tenke at man vet, noe annet så skjønne, eller innse.

Jeg ante ikke at dette kunne ha så mange helsegevinster. Jeg ble litt overrasket. Spesielt fordi det jo er så himla logisk. Du er hva du spiser. Det finnes medisinske undersøkelser som viser at at MS-pasienter ble friske av å skifte diett. Og holdt seg friske mange år etter forventet levealder. Har medisinerne glemt bort dette, eller er det bare lite penger i å promotere å spise vegansk?

Alle skjønner at det ikke er helt kult å drepe for å spise. Eller, jeg syns nå ikke helt det. Men jeg har i mange år selv forklart for barna at først er det en kalv, så blir det ku og når den er ferdig å være ku er den mat. Det er kanskje derfor vi klarer å gjøre det. Spise døde dyr. Fordi vi er så vant til at det er slik vi gjør det. Ja, jeg vet jeg var litt grusom nå, men sånn er det bare. Vi spiser jo døde dyr. Eller, ikke jeg lenger. Og jeg kjenner jeg blir litt dårlig av å tenke på hvordan man driver kjøttproduksjonen.

Jeg har en stund drevet og måtte bryte med innbarka oppfatninger av hva som er middag. Før jeg ble veganer og. Min datter på seks ble over natta vegeterianer da det sank inn at det var gris hun spiste. Død gris. Ikke at det hadde vært noen hemmelighet i familien. Vi har alltid snakket om hva vi spiser og hvor det kommer fra. Jeg synes det er viktig å være litt bevisst hva man putter i seg.
Vi er opplært til at middag er kjøtt, potet og grønnsaker. Jeg har hatt noen inngrodde mønstre og forestillinger om at til kjøttkaker må man ha potet, til fiskegrateng er det potet osv. Men ingen her er noe glad i potet. Rotgrønnsaker funka like bra å krøste sausen med.
Nå er neste skritt å finne noe jeg kan lage i hvit saus som er godt å ha sammen med rotgrønnsaker som moses i sausen. Jeg finner nok ut av det.

Da jeg amma, måtte jeg passe på hva jeg spiste og hva jeg tok av medisiner for at det ikke skulle gå over i melka som babyen min drakk. Er kraftfor og antibiotika greit å drikke?
Kjenner jeg blir litt skeptisk.

Jeg skal prøve å spare meg for å være litt sånn nyfrelst propagandaspreder, men jeg kjenner at kroppen min er glad. Og nå har jeg funnet sjokolade som er vegansk. Med bringebær og kokos. Og den var fantastisk god. Veldig dyr, men jeg kan leve med det. Det er ikke lørdag hver dag. Og så må det jo nå bli mye lettere å motstå alle fristelsene de setter rett ved kassa. Kun druene som er veganske, og det er en fristelse jeg stadig faller for.

I dag var det bursdag. Jeg skulle stå for salaten. Da var det i allefall en ting jeg kunne spise, siden vertskapet er kjøttetere. Da må jo salaten være litt ekstra. Smakte tofu for første gang i dag og. Ikke imponert, men kan se potensialet. Smakte rett og slett ingenting, men kan ha litt osteaktig konsistens. Så jeg hakka den opp i små biter og la den i en marinade av soyasaus og diverse krydder. Da ble det ganske så smakfullt. Ungene likte det til og med.

Og så måtte jeg bake vegansk for første gang i dag. Resultatet ble helt supert. Står seg veldig godt mot vanlige muffins. Oppskriften fant jeg her, og kommer til å bruke den igjen. Ser for meg den blir god med banan i og. Jeg tok og strødde litt brunt sukker på toppen og litt ekstra blåbær, da fikk den ekstra sprø skorpe. De ble supergode.
 

   

Frokost og lunsj.

  Pommes frites og selvlaget salat med marinert tofu.

Før vi dro i bursdag var det snakk om at mamma ikke engang drikker melk. Og plutselig mente minstemor også at hun heller ikke ville spise dyr. En hel veganerfamilie.
Og så kom vi i bursdag. Hun valgte selv hva hun ville ha.
Det var da ikke jeg som tok på. Her er ikke noe av det mor har på tallerkenen. Her er det bare død gris. :P Danskepølse, bacon og indrefilet. Og jeg lo.

Hun blir vel litt kjøttsulten av å ikke få kjøtt hjemme, mente de. Og hun nikket og sa seg veldig enig.

Jeg har jo nå sett at man ikke trenger animalsk mat for å leve. Men jeg kjenner jeg synes jeg trenger litt mer kunnskap om hva jeg må passe på at barna mine får i seg. Jeg har tross alt min opplæring fra en kjøtteterkultur. Bror skulle ordne med at jeg ble opplyst i så måte. Bare jeg klarer å få chromecasten til å funke.

Og fram til neste gang; Go vegan! ;-) 






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar