Alenetid

Nå har mini vært syk i ti dager. Og hver gang vi trur hun er på vei til å bli bedre, spretter temperaturen opp igjen. Så mens jeg har vært på jobb, har mini vært hos pappaen sin. Så i dag var det storesøster sin tur til å få litt tid med pappaen. Så hun ble med pappa etter skolen og jeg tok med febertrollet hjem. Alenetid. Det er stas.

Og siden storesøster ikke er hjemme, kan vi benytte anledningen og spise noe hun ikke liker. Hva vil mini ha? "Kjøtt, kanskje?" svare mini. Og vips ble det kjøttkaker. Men jentungen var mest opptatt av hvilke grønnsaker vi skulle ha inntil. Mulig jeg har ødelagt dem litt.

I dag lurte jeg alvorlig på om jeg hadde mistet teken. For i så tilfelle ville vi gå en kald vinter i møte.
Jeg fikk ikke skikkelig fyr i ovnen. Ikke i går heller. Men i går gadd jeg ikke styre mer med det, og krabba under pleddet i steden. I dag derimot... Ble litt bekymra. Jeg har da ikke hatt noe problemer med å fyre i ovnen...
Men siden jeg hadde stengt alt da feieren var her, og ikke huska på å åpne igjen, var det ikke akkurat noe langvarig problem... Utrolig pinlig hvor glemsk man kan bli.

Nå er det bare å krysse fingrene for at mini er frisk i morgen. Eller at legen finner ut i hva som feiler henne. Detta er liksom ikke helt ok lenger.

Sånn på tampen vil jeg bare nevne at wasabinøtter er såpass sterke at jeg et lite øyeblikk lurte på om jeg kunne puste ild gjennom nesa. Veldig gode.

Her er et bilde av jentene fra tidligere i uka. Storesøster passer på febertulla mens de ser på barnetv og koser.



Ha en fin en!