Komfortsonen. Hold deg innafor grensene for hva du synes er komfortabelt, alltid, og livet vil nok bli det. Komfortabelt. Etter hvert vil man sikkert bli komfortabelt nummen.
Jeg har i grunnen følt for å trekke komfortsonen min tett inntil meg i det siste. Bre den rundt meg som et pledd og lulle meg inn i all den komfortable varmen.
Men ingen endring kommer av stillstand. Og eneste grunnen til at jeg ønsker komfortabelt, er fordi alternativet er skummelt.
Å åpne, tørre, våge, være og by på seg selv.
Skummelt.
Som å hoppe uti kjølig vann. Det er ikke alltid like fristende. Men du vet at når det første sjokket fra temperaturforandringen går over, blir det bedre. Etter en stund kan det faktisk være at komforten har flytta på seg. Flytta seg til utenfor din tidligere komfortsone. Og vips var noen grenser sprengt.
Å skulle drive å bevege seg i grenseland for komfortsonene, krever litt.
Men jeg har ingen planer om å pakke meg inn. Selv om det frister.
Spesielt etter en frisk dukkert utafor komfortsonen.
Ha en fin en!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar