Syk søndag og mammamandag

Søndagen startet så bra. Når lørdagen er fin, våkner man liksom opp med et litt lysere syn på livet.
Og lørdagen var veldig fin.
Å kunne sove til langt over åtte er flott. Bare meg å mate og kle. Fint.

Så var det å pakke sammen klær og pyntestæsj og dra ned til jentene. Måtte kle og pynte hos pappaen, for det stod bursdag på planen.
Mini var i fin form. Var nok nesten frisk.

Bursdagen var kjempekoselig. Mat (også vegetar), kake og snop. Og med hyggelige voksne og skjønne unger, blir det komplett. Mini spiste lite, og lurte på om ikke vi kunne dra hjem, før det var ferdig. Hun ville hjem og legge seg. Før to.
Klart jeg blir litt skeptisk.

Vi drar hjem. Mini klager over vondt i magen, hodet og hele kroppen.
Mini kaster opp i bilen i det vi kjører inn på parkeringsplassen.
FLink og lener seg frem, så mesteparten havna på strømpebuksa og nedi cheroxen.
Mmmm... tusen takk!

Inn og spyle gråtende og fortvila liten skrott. På med pysj og under pledd i sofaen med barne-tv og storesøster til å passe mens jeg kan skrubbe sko, og vaske bil.

Inne igjen, måle temp og gi medisin. Hun er i grunn klar til å legge seg i senga. Mens jeg rydder bort litt ting, klarer hun å sovne på sofaen. To minutter tok det.
Ikke bra. Og hun sov godt da kvelden kom. Selv om hun var klar til å legge seg igjen da klokka var litt over fem.

Liker ikke at hun er sånn.
 Selv om noe av gleden ved å legge seg, ligger i at hun sover i min seng når hun er syk. Må jo passe på.

Så mandagen tilbrakte vi på legesenteret. Formen super, men med litt feber. Så det ble mye lek og lesing. Legen fant ikke noe galt. Men frøkna lurte på om hun kunne få ta blodprøve. Så det fikk hun. Det var morsomt, mente hun. Hun fikk jo gave.
Så da er det bare å glede seg til å prøve å ta en urinprøve i morgen.

Håper hu blir helt frisk snart. Det er koselig med selskap i senga, men alle barbiedukkene som dukker opp der, blir litt irriterende.

Ha en fin en!