Innimellom har far en av jentene slik at vi får litt alenetid med dem. I dag var en slik dag. Jeg har kost meg med vesla i dag. Det er utrolig hvor mye den ungen rekker å si i løpet av en dag når hun ikke må konkurrere med storesøster.
Jeg spurte henne hva hun ville gjøre i dag, siden det bare var vi to som skulle kose oss. Hun tenkte lenge. "Kose oss og drikke kakao, og spise kjeks og spille busstoppspillet." var hennes ønsker. Ikke mye som skal til for å glede en liten frøken. Jeg spurte om ikke vi skulle ta en liten tur på byen først, og det ville hun. Vi kunne jo kjøpe julegaver. Til pappa kanskje? Joda, frøkna fant julegave til far. Hun var veldig bestemt på hva han skulle få. Hun fortalte stolt til alle vi traff etterpå hva hun hadde kjøpt.
Så var hun veldig opptatt av at jeg måtte kjøpe meg kjole. Det var så mange sine kjoler. Kjoler, gensere og smykker. Alt det fine burde jeg få. Så da tenkte jeg byturen var over. Siden jeg er litt lat og sånt til tider, tenkte jeg at dette var en fin anledning til å spise ute. Så det gjorde vi. Hun trodde jeg mente i hagen og ville ha brødskiver og kjeks og smoothie. Kanskje ikke så godt vant den der.
Hun fikk ønsket sitt. Med brettspill, kjeks og kakao. Skulle vel bare mangle. Det er jo tross alt tirsdag.
Da vi stod på badet og skulle pusse tenner, rant det bare gullkorn ut av henne. Det var jammen ikke lett å holde seg alvorlig.
- Mamma, har du kjæreste?
- Nei, det har jeg ikke.
- Hvorfor det?
- Jeg har ikke funnet noen jeg har lyst til å være kjæreste med.
- Ikke lyst til? Hm... Du kan være kjæreste med *navngitt gutt*
- Er det en gutt i barnehagen, det eller? Er han snill?
- Ja. Men han er slem noen ganger også. Og da sier jeg det til voksen og så sier de at han ikke skal gjøre det, og så trøster de meg.
- Men han er jo et barn. Jeg har lyst til å ha en voksen kjærste jeg.
- Men han blir jo voksen og da, mamma. Han er grei. Men du må ikke røre babyen hans. Det liker han ikke. Det er da han blir sint. Okeeey?
- Ja, det skal jeg huske på. Men det er lenge til han blir voksen. Trur heller jeg kan finne en voksen jeg.
- Kanskje bestefaren til *samme navngitte gutt*? (hun ler)
- Bestefaren faktisk. (jeg ler og)
- Mamma, kjærester kysser på munnen.
- Jasså, gjør de det? Må de det?
- Ja. Jeg var kjæreste med *annen navngitt gutt i barnehagen*.
- Var dere det? Kyssa dere da?
- Nei. Han ville ikke kysse meg på munnen. Han syns det var ekkelt. Og da ville jeg ikke være kjærester med han.
- Så når man er kjærester så må man kysse på munnen? Hva annet gjør kjærester da?
- Ja, det må man. Og så må man gjøre sånn her. (lener hodet mot skulderen min)
- Ja vel. Så det må man gjøre?
- Ja. Du kan være kjæreste med *fullt navn på kvinnelig barnehageansatt*
- Ja, men jeg vil helst ha en guttekjæreste jeg da.
- Men hun er gutt... (smiler lurt). Hvorfor det da, mamma?
- Vel, jeg vil helst ha en guttekjæreste jeg da. Det er det jeg liker. Noen vil ha jentekjæreste, noen vil ha guttekjæreste, og noen kan ha både guttekjæreste og jentekjæreste. Det er liksom bare sånn det er. Det er ikke noe man kan bestemme det.
- Å ja. Men du kan være kjæreste med pappa.
- Nei, det kan jeg ikke. Vi har vært kjærester, og det var vi ikke så flinke til. Så nå kan vi være bare venner.
- Da kan du finne en annen da.
- Ja, jeg får gjøre det. Vet du hvor jeg finner en da?
- Du må gå på ball. Du må pynte deg og gå på ball. Ha på kjole, og denna (hårbånd). Og så spør du: Vil du være kjæresten min.
- Ja vel. Så det er det jeg må gjøre? Vet du hvor det er ball da?
- Ja, hos *navngitt venninne fra barnehagen*
Så da må jeg nok pynte meg og gå på ball til helga. Kanskje jeg finner en kjæreste å kysse på munnen.
Rart jeg klarte å få pussa tenna på den lille frøkna. Innimellom i samtalen, som er gjengitt med litt kunstneriske friheter, måtte hun jo selvsagt danse og susse, klemme og klatre på meg.
Ha en fin en!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar