Jeg er mildt sagt litt distre. Har opp igjennom lært meg en del triks for å klare å huske på de mest elementære ting. Nesten litt sånn tvangshandling. Gjør man ting på rutine, glemmer man det også sjeldnere. Nå er jo jeg også ganske impulsiv, noe som ikke så lett lar seg kombinere med å ha rutiner og sånt på alt mulig. Ikke er det så gøy heller. Og jeg liker at ting er litt gøy. Da husker jeg det bedre.
Stress har jeg blitt så utrolig mye bedre til å takle, men det er dager, og spesielt tider på dagen, hvor jeg er litt ekstra mottakelig. Morgenen for eksempel.
Alle skal ut, de småkjegler ved døra. Jeg kommer ikke fram til skoa mine, jeg sliter med å høre tankene mine, og jeg lurer på om ikke det er noe jeg bør huske på i dag.
Ut, avgårde, levere, på plass, ny dag, fikse klart.Og klar - ferdig - gå for ny dag.
I dag var jeg på tur med elevene mine. Mens vi tuslet sjekket jeg telefonen for å se hvordan vi lå an tidsmessig, og ser at jeg har fått melding fra naboen. "Hei. Ikke kast bort tid på å lete etter nøkler, de stod i døra her."
Hæ? Tenker jeg. Den må hun ha sendt feil. Så går det opp for meg... Det er husnøklene mine vi snakker om.
Er det mulig?
Ja, det er mer en 17 tanker om gangen i hodet mitt om dagen. De handler om veldig mye forskjellig. Tydeligvis sporet en av disse tankene meg helt av da jeg bråsnudde etter at jeg tok de ut av døra, putta de inn igjen for å hente... Ja, hva var det? Og var det i dag?
Finnes det mesterskap i viming? Trur jeg kunne gjort det bra der.
Er utrolig takknemlig for naboen min som stadig redder meg. Som da jeg kom på camping og oppdaget at termoposen med frysevarer hadde blitt igjen hjemme i gangen. Hun fikk de pent tilbake i fryseren for meg. Jeg er glad naboen har nøkkel. Og at hun er så himla snill og grei.
Og så er det veldig fint at jeg ikke bor i storbyen. Det kunne jo gått litt mindre bra.
Håper dere alle er så heldige å ha en slik god nabo!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar