Jeg hadde tatt time rett etter at jeg var ferdig med undervisning, så jeg rakk bare å pusse tenner, ingen mat. Alltid lurt. Men, jeg skulle jo bare på kontroll.
To små hull var det hun skulle fikse. Det hadde jeg glemt. Nå har jeg verdens søteste tannlege, noe jeg har nevnt før. Hun spør om jeg vil ha bedøvelse, jeg spør om jeg trenger det. Hun mener med min historie, kan jeg jo prøve uten og heller si i fra om jeg ombestemmer meg underveis.
Jeg lar være å nevne at jeg har litt masochistiske tendenser, og at kontoen min har litt bulemi. Bedøvelse koster, smerte er kortvarig. Det var ikke noe å skrike for. Skvatt litt da tunga mi tok turen borti borret, og da hun klemte leppa mi litt. Ellers var det helt greit.
Det er en litt selsom opplevelse å ligge sånn med munnen full av tamponger, fingre, spyttsuger, vannspruter, borr og hvem vet hva. Men det gir tid til å øve på lange, dype åndedrett Jeg var nære på å sovne noen ganger Var redd jeg plutselig skulle rykke til fordi mine egne snorkelyder overdøvet borret. Det hadde ikke bare vært flaut, men også potensielt vondt.
Prisen var ikke like vond som man skulle tro heller, men den gjorde litt vondt. Den kommer til å tømme kontoen min rett etter at den får påfyll til uka. Bulemiske kontoen min. Skal kurere den snart, men det krever tålmodighet. Og litt feriepenger.
Og siden jeg ikke trengte vente med å spise, rakk jeg litt vegansk hurtigmat før jeg gikk videre på møte. To bananer og et par biter med blåbæresjokoladen til coop. Den er så god at jeg mistenker at det er ikke-veganske ingredienser der som jeg ikke har skjønt. Og om det er det, vennligst unnlat å informer meg. Jeg lever godt i troen på at detta er greit. Er ingrediensen en kombinasjon av tall ot bokstaver, og jeg må jobbe for å finne ut av det, er jeg ikke så alt for interessert kjenner jeg.
Når jeg da endelig kom meg hjem og kunne lage middag, var klokka mye. Og jeg laga meg mat slik jeg pleide før når jeg var alene og skulle hive sammen noe. Bare at nå var det ikke kjøtt i den, og fløta var havre og soya. Men det smakte nydelig. Akkurat som før egentlig.
Og så har jeg starta på tilvenning. Jeg er av den oppfatning at hvis man smaker en ting nok ganger (18 sies det), så liker man det. Jeg liker ikke oliven, men jeg jobber med saken. Nå er de ikke lenger vonde, bare ikke supergode. Men jeg nærmer meg. Og det på veldig kort tid. Ja, rett skal være rett. Jeg forventer at jentene smaker på ting de ikke liker hver gang vi har det En liten bit. Plutselig en dag liker de det. Og da er det viktig å gå foran med et godt eksempel. Og på et par dager nå, er det stor forskjell. Spiste en hel stor grønn en i stad mens jeg venta på maten. Frivillig, uten grimaser en gang. Jeg kjente godt etter og prøvde å forestille meg hvordan det vil smake når jeg liker det.
Ja, jeg vet. Jeg er rar. Men jeg er i alle fall ikke kjedelig. :P
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar