Morsdag og bolledag

I dag er det morsdag. Dagen for å feire alle de søte, gode, hardtarbeidende og slitne mødrene der ute. Alle vi som gjør så godt vi kan hver dag for at barna våre skal ha det bra. Vi som kjefter, maser og småkrangler med barna. Vi som lager mat, rydder, pakker sekker, sjekker lekser, leser bøker, kjører på treninger, vasker klær, tørker tårer, trøster, plastrer sår, kiler, oppmuntrer, irettesetter, lapper klær, tørker snørr og spy, klemmer og koser, lærer opp, lærer bort og bekymrer oss.
Vi som bar de i magen, men også vi som bar de fram fra hjertet. Det er ikke alle barn som blir født fra egen mage. Vi er ikke mindre mamma for det.

I dag er dagen til å bli feiret med deilige klemmer, fargerike tegninger, perlefigurer, blomster og boller. For det er tross alt bolledag. Jeg er velsignet med de fineste ungene, akkurat som dere.

Men dette er også en sår dag for mange. Det er gjerne slik med alle dager med forventlinger om glede. Alle dager da vi skal feire noen vi burde være glade i, er forbundet med klump i magen for alle som har et savn.
En ekstra varm klem til alle mammaer der ute med englebarn. En ekstra god klem til alle der ute som har sin gode mamma blant englene. Og en ekstra lang klem til alle der ute som ikke har noen mamma som lokker fram mammafølelsen.

For som med alle roller vi spiller her i livet, er det ikke alle som takler mammarollen like godt. Så en ekstra klem til alle som fikk en mamma som ikke virket. Det betyr ikke at ikke du kan bli en fantastisk mamma selv.

Og et ekstra klapp på skulderen til alle mammaer der ute som gjør jobben helt alene. Dere er ekte superhelter.

En riktig god morsdag! Ta deg ei bolle og gi noen en klem!