Woohoo er nå offisielt et ord. Her i min verden i alle fall. Jeg, sjef og diktator i min verden, har bestemt det. Woohoo (uttales vuhu sånn cirka, alt etter grad av begeistring) er et engelsk onomatepoetikon. Det var sykt deilig å kunne bruke det ordet. Elsker det ordet. Norsklæreren i meg fniser og klapper i hendene. Onomatepoetikon (der var det igjen) er et lydhermende ord. Som også mjau, brrr.. og bæææ, sånn for å nevne noen. Altså ord man bruker når man vil skrive en lyd.
Dette er et fint øyeblikk. Jeg husker hvor stolt jeg var som liten nerd, da jeg husket og forstod det ordet. Syntes det ar så fint. Dette kommer fra samme jenta som hadde en sterk forkjærlighet for utropstegn. Mest fordi, tror jeg, de var noen mystiske, staslige tegn som jeg ikke hadde lært enda. Jeg gledet meg til å mestre de. Du kan tro gleden var stor da jeg mange år senere lærte at jeg kunne bruke de i matte også. Ikke at jeg har hatt bruk for det utenom studier, men man vet jo aldri. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle kunne bruke ordet onematepoetikon utenfor et klasserom eller i en TP (Trivial Persuit) - situasjon heller. Men her er vi altså.
Grunnen til at woohoo står på dagsorden i dag, er fordi det er ferie. Det er alltid stas. Jeg vet at ikke alle der ute har ferie (sympati sendes), men jeg har altså det, og føler at jeg fortjener det. Nå skal det sies at dette teknisk sett ikke er ferie, men avspasering. Jeg kan ikke si at jeg heller vil jobbe i ferien, så jeg har tvungen ferie om du vil. Men tenk da. Hvor mye skal man ikke jobbe for å få ei uke med avspasering da? Er det rart jeg er litt sliten eller? Er det rart jeg blir litt woohoo?
Jeg har blitt beskyldt for å være litt full eller noe i dag, siden jeg har brukt dette flotte nye onomatepoetikonet mitt i hytt og gevær. Det er jo bare humor, som de sier i de kretser jeg vanker i når det ikke er ferie. Eller; HUMOR!!!, som det begeistret utbrytes (så høyt og med slikt trykk, at man må ha minst tre uttropstegn).
Nå er jeg ikke det da. De som beskylder meg for slikt gjør det fordi det er humor. Rett og slett. De er nok like miljøskada som meg, og skal også ha ferie. Jeg er nemlig så lite flink til å drikke alkohol, at jeg i blant drikker tranebærjusen min fra rødvinsglass for å se litt voksen ut. Det er vel strengt tatt også litt humor.
Poenget i dette innlegget forsvant i det jeg tok av midt i overskrifta. Det er ferie. Det er fint. Nå er vi litt slitne. Ungene fortjener litt fri fra oss lærerne nå. Vi må få utløp for all useriøsiteten som kan hope seg opp i løpet av en skoledag eller mange. Jeg letter litt på trykket innimellom, men det er stadig mer igjen.
Og nå er det ei hel uke som ligger der, nysnødd og fin som et tegneark. Jeg skal gjøre så lite fornuftig som overhodet mulig med ansvar for litt flere enn bare meg. Og det synes jeg du skal gjøre og.
Uansett om du har ferie eller ikke. Det er fredag. Dans og syng høyt, fortell den teiteste vitsen du kan til noen og vær den som ler aller høyest av den. Det er noe fantastisk befriende i å være litt fjasete i blant.
Ha en herlig helg!
Bildet av Homer er lånt fra verdsveven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar