Fredagsunderholdning.

Selv om gårsdagen for det meste bestod av reise og stillesitting, var den ikke fri for underholdning. Det finnes humor overalt om man bare er villig til å se den.

 

Togturen min var nok mye morsommere for meg enn den var for tre unge guttevalper. Jeg så han ene da ha kom på. Noe med blikket og kroppsspråket hans gjorde at jeg tenkte han var truandes til å snike på toget. Dette er første togturen på lenge hvor kontuktøren faktisk har sjekka og stempla billetten min, så det forundrer meg ikke at folk prøver seg på å snike. Selv om jeg aldri ville hatt nerver til det.

Jeg kan se at konduktøren snakker med gutta da han sjekker billettene. Det virker som det er noe problemer med billettene. Det er litt vanskelig for meg å høre hva de sier. Konduktøren er en ung, høy og slank fyr. Sikkert ny i jobben, siden han faktisk sjekka og stempla alle billettene. Det har jeg aldri sett noen har gjort før. Jeg har tenkt at de sikkert har en oversikt over antall kjøpte billetter, og om det stemmer med antall passasjerer ombord, så sjekker de ikke så nøye. Men hva vet vel jeg?

Da vi kommer til Darbu, stopper toget. Konduktører går bort til gutta og snakker med dem. Jeg hører tydelig han si at enten må de betale eller forlate toget. Hva gutta svarer, hører jeg ikke, men det var ikke noe som tydet på samarbeid. Han gjentar sin oppfordring og stiller seg ute på perrongen og venter på gutta. Jeg skammer meg litt på deres vegne. Har du blitt tatt, kan du vel om ikke annet, innse ditt nederlag når det er et faktum. Ingenting skjer. Konduktøren går atter inn og snakker med gutta. Det skjer ingenting. Da låser den unge konduktøren seg inn i lokomotivet og jeg hører han spørre noen om de vil hjelpe til å fjerne noen som ikke har penger. Ut kommer lokføreren og stiller seg i døråpningen. Han fyller døråpningen. Det er en røsselig fyr med skjegg. Han lener seg rolig mot dørkarmen og kikker på gutta. Helt rolig. Jeg hører ikke alt hva han sier, men han avslutter med; - og så kan dere forte dere litt. Reaksjonen lar ike vente på seg. De reiser seg opp, litt slukøra og litt lattermilde og forlater toget. Jeg ler. Lokføreren går tilbake på plass og vi kjører.Gutta tusler avgårde bortover perrongen. Den ene gutten viser fingeren etter toget. Lokførerens stemme kommer over høytaleren; "Jeg beklager forsinkelsen, det var noen som ikke hadde nok penger,"

Jeg lo. Man føler seg litt tulling når man sitter alene på toget og ler. Men jeg lo. Neste gang jeg hører noen snakker om NSB og bruker ordet robust, er det dette jeg kommer til å se for meg. Lokføreren som fyller døråpningen og ber gutta forte seg.

Det var gøy. Men det er også litt trist at det må en røsselig fyr til for at gutta skulle høre. Er det kun fysisk styrke som skal til for å få respekt?

Litt senere fikk jeg selskap. En mann kom og satte seg med meg og prata. Det er ikke så ofte jeg prater med fremmede rundt om kring. Men når man er på reisefot i så mange timer alene, er det hyggelig å snakke med noen.Jeg fortalte han om gutta, og han påpekte at det er 900 kr i bot for å snike på toget. Om gutta fikk/får en slik bot, aner jeg ingeting om. Mulig konduktøren fikk kontaktinformasjon av dem. Ikke vet jeg. Men det er en stor sum å betale for å snike.



 

Som regel når jeg er ute og reiser, sitter jeg i egne tanker, småsover, eller studerer folk og lager meg historier om hvor de skal, og hvem de er. Sjeldent man blir sittende og diskutere politikk og religion på togturer. Men artig det og. Selv om vi ikke akkurat var enige.


Ha en fin en!