Kulda kommer, veden er i hus.

Først, takk for at du leser. Det var i grunnen ikke først og fremst derfor jeg begynte å skrive. Jeg har rett og slett bare behov for å skrive. Men etter hvert må jeg jo innrømme at det er morsomt å se at det er så mange som leser. Så tusen takk. :-)

I går fikk jeg ved. En favn. To storsekker. Jeg fortet meg hjem fra jobb for å rekke å hive inn så mye som mulig før jeg måtte hente jentene. Det hadde jeg i grunnen ikke trengt å bekymre meg for. Faren til jentene trudde det var hans helg, så han hadde de over natta. Så fikk jeg plutselig litt bedre tid.

Så er det i gang å lempe. Og etter en liten stund kommer naboen og tilbyr guttungens hjelp. Ikke dårlig. Og så kommer ei venninne og hjelper. De lemper, jeg stabler. Og dukker for å slippe å få veden i hodet.

Under to timer tok det før alt var i kjelleren. Og så stablet jeg resten. Meget fornøyd med å få veden i hus. Og utrolig takknemlig for hjelpen.



Så i dag må jeg selvfølgelig betale med en kropp som er litt mindre samarbeidsvillig.

Hentet jentene og dro på badet med ei venninne og datra. Varmt vann og dyser hjalp litt.
Tiden kommer til å fikse det. Og premien er varme i huset i vinter.
Kinamat med gode venner var heller ikke å forakte. Film og kos i sofaen med jentene var også deilig.

Og siden kroppen allerede klaga, kunne jeg plage den litt til. To store sykler ned i kjelleren. To små sykler og to sparkesykler opp på loftet, og et lass med klær og sko ned fra loftet så vi kan gå gjennom hva vi har og hva som trengs til vinteren. Men det tar vi i morgen.

Er måte på hva man skal rekke på en dag. :-)

Ha en fin en!