Vi var nå ute og tusla tur i dag. I skog. Jeg elsker skog. Og bare se, så skjønner du nok hvorfor.
Vakkert, ikke sant?
Det hjelper på, når det er kaldt, protesterer nemlig min kropp ganske heftig. Selv godt innpakka i ulltøy. Det er en merkelig følelse. Først svikter et kne, så ei hofte, så en fot, så det andre kneet, så den andre hofta, så blir det vondt midt på et lår. Ja, ja. Jeg prøver å se humoren i det. Det er aldri godt å vite hvor det dukker opp neste gang. Det går jo over. Noen ganger fort, noen ganger tar det litt lenger tid. Men det går over. Og det er ikke noe farlig. Det er bare vondt. Det er en fin trøst. Selv om det er litt fortvila å gå tur når man veksler på hvilket ben en halter på bortover. Vi gikk 8 km da, så det var jo bra.
Og mens jeg sitter her og skriver, kommer han tilbake fra trening, river opp døra, slår av lyset og vinker meg til seg med pekefingeren. Jeg har nettopp dusja, så jeg sitter heller lettkledd i sofaen. Det at ytterdøra er åpen gjør det lite fristende siden det er -5 ute. Men jeg kommer. Det er nordlys ute. Så da er det bare å kle på seg
ulltøyet igjen og ut. Ut til et sted med mindre lys, og se opp. Gulgrønt nordlys danser over himmelen. Men det klarer i allefall ikke mobilen min å fange med sin linse. Så dessverre, de bildene blir inni mitt hode.
Stor himmel, mass stjerner, masse nordlys, noen hvite fjell i det fjerne, konturen av noen trær på en høyde mot himmelen med nordlys. Vakkert. Skulle ønske det gikk an å ta bilde av det.
Forelska, sa du? Veeel....
Ha en fin en
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar