Takk for det gamle... Ha det bra 2015

Vi står på enden av 2015, og jeg gleder meg til 2016. DET blir et bra år det.
Men før vi går over den terskelen, skal jeg snu meg tilbake en siste gang, og se på året som har gått. Kikke på, oppsummere, ta lærdom fra, ta farvel med og legge bak meg.

Året har hatt mange tunge stunder, hindre å forsere, lærepenger å lære, tårer å gråte, og ermer som måtte brettes opp. Men det har også hatt vakre øyeblikk, latter og lek, nye opplevelser, nye bekjentskap, nye erfaringer, lange samtaler og dype kyss.

Jeg startet året i kamp. En kamp mot og med min egen kropp. Den ville ikke mer og gikk ut i streik forrige sommer. Jeg har jobbet meg opp fra sofaen, selv om ingen av de tingene legen først anbefalte hjalp. Jeg måtte gjøre som jeg innerst inne visste, lytte til kroppen min og gjøre det den krevde. Jeg har gjort det. Selv om det for en utålmodig sjel som meg, gikk supersakte. Jeg har svømt, gjort yoga, gått turer, smilt, ledd, skrevet, danset, stoppet og beundret skjønnheten i de de små ting, og satt ned farten på livet mitt. Jeg måtte pent kvitte meg med egne forventninger til meg selv, og min hverdag. Jeg måtte lære meg å lytte når kroppen sier i fra. Når den truer, vet jeg nå at jeg må lytte. Hvis ikke vet jeg nå hva resultatet er. Jeg har senket skuldrene og kravene, gir mer blaffen i det som ikke er viktig, og rydder tid til det som virkelig betyr noe, og som gjør livet mitt godt.
Sammen med medisiner, og et røsk i hvilke matvarer jeg kan spise, går det rette veien.
Det at jeg bor i Norge, kan jeg ikke helt gjøre noe med, men litt solarium hjelper det og på en kald kropp. Sammen med pulsvanter og varme klær. Men det viktigste jeg lærte, var å legge vekk den dårlige samvittigheten. Jobber fremdeles med den.

Kjærligheten kommer til å starte et vakkert kapittel i det kommende året. Det gleder jeg meg til. Og dette vet jeg, siden det inneværende året ikke akkurat bare bestod av rosenrøde skyer.
Jeg har lengtet, grått, ledd, lært og blitt såret. Det var masse fint, og etter mange tårer og sjelegransking, kan jeg se tilbake på mange fine minner. Jeg har planer om å beholde de. Opplevelsen har lært meg vanvittig mye om meg selv. På så mange måter at jeg ikke helt orker å sette ord på alt. Men det er en lærdom jeg skal ta med meg videre. Og med plasterlapp på følelsene mine, har skepsisnivået mitt steget betraktelig. Det skal vel litt til å velte meg ned på landejorda og fange meg. Men jeg er verdt det, så rette fyren klarer nok det.
For jeg har ingen planer om å slutte å være optimistisk. (Selv om jeg har mine grå dager jeg og.)

Jeg har noen gode venner som har lyst opp den kronglete veien dette året har vært. Noe jeg er utrolig takknemlig for. Folk som er avslappa og lette å være sammen med. Folk jeg kan lage middag og leke med en ettermiddag sammen med barna, og bare slappe av sammen med. Gleder meg til å fortsette med det også neste år.

Og det beste, barna mine. De er det viktigste i livet mitt. Og de lyser opp hverdagene bare ved å være. Ikke rart med tanke på hvor herlige de er. De er det jeg prioriterer når energien ikke holder til så mye...

Støvet er der i morgen, rotet er der i morgen. Men poff så er de konfirmanter.

Jeg har lært mye om å lage mat uten kjøtt, og har planer om å bli enda flinkere. Jeg har lært masse om meg og mine evner, grenser og talenter. Og jeg har store planer om å videreutvikle opptil flere av dem.

Jeg ser tilbake og kjenner jeg er takknemlig. Jeg har sett nordlys, midnattsol og Lofoten. Jeg har vært på mer eller mindre planlagte roadtrips med verdens herligste, smilende jente. Jeg har falt på mer enn en måte, men reist meg igjen. Og nå står jeg. Stødigere, tryggere og mer oppreist i meg selv enn for ett år siden.

Mine nyttårsforsetter og nyttårsfortsetter skal jeg fortelle deg om en annen dag. Til neste år, tenker jeg. Men en ting er sikkert. Jeg skal ikke hive meg på den 100 dager uten sukker - greia. Kroppen min sier veldig tydelig fra om jeg har fått i meg for mye sukker, så det er ikke noe problem. Og vekta mi har helt ufrivillig rast nedover siste månedene, så det gidder jeg ikke bekymre meg for.
Men ikke om jeg gidder å lage regler for sukkerinntaket mitt. Hvis jeg har lyst på litt sjokolade en dag, så spiser jeg det. Man blir ikke lykkeligere av sjokolade.... eller jo, jeg gjør det. Og ærlig talt, du kan ikke ta fra en singel jente alle gleder når hun sitter der alene på kvelden med sovende barn.
SÅ DET SÅ!

Til slutt til deg som leser bloggen min. Takk! Bloggen min er en øvelse for meg. Jeg øver meg på å skrive jevnlig, og på at noen faktisk leser det jeg skriver. Jeg har en plan. Uten tidsperspektiv og stress, men en plan. Frem til det øver jeg.
Flere av dere har kommet til meg og fortalt at dere leser bloggen min. Jeg vet jo at noen gjør det, men ikke hvem. Jeg har blitt litt overraska noen ganger. Men det er utrolig hyggelig når folk kommer og forteller meg det ansikt til ansikt at de leser og at de liker det de leser. Jeg har gjemt ordene deres i hjertet mitt. Tusen takk!

Til dere alle! Kjente, kjære, ukjente, alle sammen.
Godt nytt år!
Håper du kan ta en kikk tilbake på året som har gått. Ta med deg visdommen, erfaringene og legg fra deg smerten og alt det vonde. Rett deg opp i ryggen og gå det nye året i møte med blanke ark og fargestifter.
La oss gjøre det til et vakkert år sammen!

Romjulstomrom

Kvelden har kommet. I morgen reiser jentene til faren sin og blir der til neste år.
Neste år! Hørt så ille?
Jeg kan kjenne klumpen i magen bare ved tanken. Hele meg fylles av et vakum.
Ja, det er godt å ha tid til seg selv, og til å finne på ting på kveldene. Gjøre voksenting og bla bla.
Men det er romjul folkens. Hva skal man finne på?
Gå julebukk kanskje?
Gå fra dør til dør og synge julesanger?

Eh... nei.

Vel. Jeg ser fram til å sove så lenge jeg vil. Spise det jeg vil, når jeg vil. Selv om utfordringen blir å gidde å spise i det hele tatt. Kjedelig alene.

Jeg er rett og slett ikke skapt til å være alene hele tida. Det er ikke gøy.

Nei, jeg må legge noen morsomme planer. Lage meg noen avtaler og planer som gjør dagene morsomme.
Har noen. Men kom gjerne med forslag om du har.

Ha en fin romjul, folkens!

Hvit jul

Hvit jul viser til to ting, og begge deler er en type jul jeg liker.

Hvit som i snødetkt landskap. Gjerne med et dryss av store filler selve julaften.
Sånn ble det ikke i år. Men i dag kom den. Ungene var kjempefornøyd. Ikke noe spesielt god å leke i, men det var like greit siden storefrøkna ikke var helt i form i dag. Feber og vondt i hodet og hals.
Vi håper at en skikkelig kosedag gjorde susen, og at vi er klare for å ut og gå på skøyter i morgen.
I dag har vi sett film, tv, spist snop, spilt brettspill og bare sløva. Det må til det og. Men i morgen håper jeg vi er klare for å være litt ute. Kan fort bli litt brakkesjuk.

En annen type hvit jul, er den som er alkoholfri for barnas beste. Liker den og. Barn og alkohol hører på ingen måte sammen. Spesielt i en høytid som jul, trenger ikke barn oppleve at de voksne forandrer personlighet pga alkohol. For de gjør det. Prøv å gå ut på byen en kveld edru og fortelle meg etterpå at folk ikke endrer seg når de drikker.
Jeg er ingen fanatiker. Folk må gjerne nyte et glass til maten og slikt, men det å måtte drikke flere enheter og gjerne sik at man blir brisen eller full, synes jeg er unødvendig når det er barn tilstede.
Noen år har jeg sett det har stått folk rundt og vil ha oss til å signere at vi skal ha en hvit jul. Altså ikke nyte alkohol på julaften. Jeg synes det er fint at de setter fokus på det, men om det hjelper vet jeg ikke. Jeg behøver ikke å underskrive et papir for å tenke på mine barns beste til jul. Eller andre dager for den saks skyld. Og de som sliter med å se at eget alkoholbruk kan plage barna, vil i de fleste tilfeller heller ikke se behovet i å underskrive noe slikt.

Nå er det ikke bare til jul jeg holder en hvit profil. Jeg blir så sykt dårlig av å drikke at det er ikke lenger interessant. Dessuten har jeg ikke noen større problemer med å ha det gøy uten alkohol. De fleste skjønner ikke at jeg er edru når jeg er ute. Selv om noen kanskje fatter poenget når jeg går og dingler med en flaske julebrus.

Men ikke alle. Det å kunne danse og ha det gøy ute på byen, ser ut til å kreve en viss mengde promille for de fleste. Det er litt trist i grunn.
Selv om det morer meg stort å se fjeset til folk når de ser at det er jeg som skal kjøre dem på nachspiel. For man kan vel ikke danse og le og tøyse og fjase, og samtidig være klink edru? Kan man vel?
Vel, jeg kan. Kan du?

Ha en fin en!

Selvpining

Jeg er rett og slett en masochist. Tre dager med svinekjøtt og sukker. Pluss en del andre ting som kroppen min har erklært krig mot, må jo bare gi merkbare resultater.
Hovne hender og håndledd. Og jeg kjenner meg meget takknemlig.  Fordi jeg har funnet ut hva jeg ikke kan spise, og hvilke ting jeg kan gjøre for å minimere smertene. Og ikke minst at jeg har medisiner som virker. Disse smertene har jeg pådratt meg helt selv. Og jeg bærer de med glede.  Ribbe til jul er liksom verdt det.
Og så trenger jeg ingen nyttårsforsett om slikt. Kroppen ordner opp og sier fra helt selv.

Og i kveld skal jeg ut og lufte rockefoten. Da glemmer vi alt av smerte. Det blir fint!

Ha en fin kveld på romjulsrock, eller i sofaen. :)

Julekort

Var så fornøyd med at jeg lå godt an i år. Hadde starta i god tid, klarte å unngå litt av stresset. Siden stress ikke er så bra for meg, var jo det veldig lurt. Og det å kjøpe inn julegaver litt tidlig, gjør jo økonomien litt romsligere når jula nærmer seg. Det er bra, siden jeg plutselig måtte oppgradere badet. Den regninga regner jeg med å bli ferdig med før feriepengene, så jeg kan bruke dem på julegaver til neste jul. :P

Men uansett hvor lungt man tar det, og godt man planlegger, må jo noe bli krøll. Som at jeg plutselig kommer på at jeg har glemt julekort. Vi som hadde alt klart til juleverksted med julekortlaging. Ja, ja. Kan ikke få til alt. Så i år blir dette julekortet.

Jeg er velsignet med de herligste småjentene. Og mesteparten av tiden blomstrer søskenkjærligheten så det nesten blir litt i overkant. Eller, kan det egentlig bli for mye av noe så godt?

Storesøster snakker om jula med lillesøster i dag, og sier: "Jula handler ikke bare om gaver. Det er ikke bare å få leker og pakker. Det er ikke bare å få. Det er å gi. Å gi kjærlighet. Det handler jula om."
Og lillesøster er selvfølgelig helt enig.

I kalenderen i dag fikk lillesøster masse strikker og spenner, og hun ville selvfølgelig ha i alt på en gang. Og for å slippe at det ble en diger krøll, måtte jeg jo hjelpe til. Her er resultatet:



Frøkna var veldis fornøyd og følte seg nydelig.

Juletreet ble pynta med stor entusiasme i går. Fordi jeg bare følte at det passa deg best.




Og i kveld etter en lang og god juledusj, måtte vi lage litt mer julegodt. Her ordner jentene mintkuler. 


Bemerkelsesverdig mange av de minifrø laget, var meg. Med øyne og ligna veldig.

Vi er klare for i morgen. Noen gleder seg mer enn andre.
 Jeg overfører bilder fra telefonen for å få plass til julebilder.

Og vi vil med dette benytte anledningen til å ønske alle kjente, kjære, ukjente og familiære, en riktig god jul.
Håper dere kan senke skuldrene, og være fornøyd med det som er på plass. Det som ikke er i orden, det trenger vi ikke bry oss om. Håper dere har noen dere bryr dere om å feire med. At dere kan kose dere med mat, og kaker. Og la drikken inntas med tanke på at det er barn tilstede om det er det. Om du trenger noe sterkt i glasset, putt oppi litt peppermynteolje. Detta er barnas høytid. La de se tilbake på barndommens jul med glede, ikke angst. (dagens pekefinger)

Håper julen blir trygg, fredfylt og god. Og neste år, da skal jeg legge inn en varsling om dissa julekorta. Men jeg får kompensere med å dele litt ekstra bilder på face og snap.

God jul! 

Full fart - bråstopp.

Nå har det gått litt i hundre de siste dagene. Godt å være opptatt, masse hyggelig å gjøre.

Kveldsarrangement med elevene. Har de beste elevene.
Roadtrip med shopping og kos.
To dager på rappen ute og danse.

Moro, kos og til og med rukket å få unna litt til jul.

Er så takknemlig for gode venner å finne på ting med.

Og så kom søndagen. Med et smell. Alltid gjør den det.
Tom, og full av muligheter til å få unna alt man har utsatt helga gjennom. Øredøvende tom.

Søndager burde brukes til noe kos. Som en virkelighetsflukt. Sammen med den ene spesielle personen.
Ligge lenge i senga. Ut og gå tur, eller finne på noe hyggelig sammen. Lage litt ekstra god mat. Slappe av og hente energi til en ny uke.

Gleder meg til den søndagen kommer. Regner med det skjer i løpet av 2016. Håper i alle fulle fall det.

Fram til det skjer, driver jeg med litt ufrivillig selvpining. Tankene har det med å komme krypende på søndager. Og sjeldent de glade, sprudlende tankene.

Får prøve å holde meg opptatt med å gjøre ting. Men jeg faller liksom ut. Konsentrasjonen er ikke så god på søndager... Men det er nok å finne på når det snart er jul.
Men i kveld kommer jentene igjen. Og da er ikke savnet etter noen å dele med like stort. I allefall ikke før kvelden kommer og de legger seg. Og jeg igjen er alene.

Men det er greit. Har tid til å vente til det er verdt det.
Selv om jeg føler nissen har et visst ansvar her ;-)

Ha en fin søndag!

Julesavn

Julen handler for mange mye om savn. Helt fra jeg var liten har jeg kjent på følelsen av at det er noen som mangler.
Det er gjerne i høytidene vi kjenner ekstra på disse følelsene. Enten det er noen som engang var der, eller noen vi aldri har hatt.

De vi engang hadde med oss, som ikke lenger kan være med å feire jul.
Men også savnet etter noe eller noen man kanskje aldri har hatt.
Følelsen av savn. Noe som mangler.

Det blir alltid ekstra tydelig når alt handler om å være sammen. Familie, tilhørighet, den kjære man deler alt med. Det kjennes litt ekstra sårt når julelykken skinner i rødt fra tv, blader og reklamer.

Jeg kjenner litt på at det ikke er helt sånn jeg ønsket meg at ting skulle være. Jeg ville hatt en sånn reklamefin familie. En kjærnefamilie med plass til de fleste. Men det ble ikke helt slik for meg.
Men jeg er heldig. Jeg har noen flotte unger. De er kjærnen i min familie. Og vi har familie rundt. Både fra min side og faren deres sin side. Jeg er så heldig at selv om vi ikke lenger bor sammen, er vi enige om at vi skal kunne feire jul sammen. I alle fall gi hverandre muligheten til det når det ikke er vår tur. I fjor var det hans år, og jeg fikk være med til hans far for å feire. I år er det mitt år, men han ville ikke være med til min bror. Han og jentene ordner sin egen feiring senere. Men han hadde muligheten.

Det kjennes riktig at vi skal kunne klare å ordne i det minste det for jentene våre.

Og så har jeg venner. Så når det er han som har nyttårsaften, skal jeg nok klare å finne på noe annet enn å sitte helt alene.

Fra jeg var liten av var det alltid noen som manglet til jul. Mammaen min hadde det nok ikke så lett med to små og uten den pappaen som egentlig skulle vært der. For meg kjentes ikke det like sårt. Jeg var vant til at han bodde i skyene. Jeg hadde ikke en million ting rundt jul og juleforberedelser som vekket minner. Jeg kan lettere skjønne hvor vondt det må ha vært nå som jeg selv har barn.

Nå derimot, merker jeg at det finnes ting som dukker opp rundt juletider, som gjør at jeg tenker litt ekstra på noen som ikke lenger er her.
For ett år siden var jeg med på en feiring av første søndag i advent som jeg aldri vil glemme. Avskjedsfesten til en flott kvinne, mor, kone og venninne. På veggen min henger et bilde hun malte i julegave til meg et år. Hver jul må jeg lage trøfler, etter at jeg fikk hennes hjemmelagede i julegave et annet år. Nydelige. Og jeg kommer aldri igjen til å kunne høre All I want for Christmas is you uten å smile, tenke på deg, få en liten klump i magen og en tåre i øyekroken. Det er noe av det sterkeste jeg har sett noen gang. Jeg er glad jeg fikk lov til å bli kjent med deg.

Men selv om jula har med seg mye savn, vil jeg gjerne snu det til noe positivt. For savnet handler om at man engang hadde og opplevde noe fint. Noe man skulle ønske fortsatt var, noe som er verdt å minnes.
Så heldige vi er som har noen å savne. Det betyr at vi har opplevd gode ting. Og er det noe vi savner i form av å ønske oss for fremtiden, så har vi jo allerede en idè om noe vakkert. Og det er starten på å jobbe mot et mål.

Mitt mål er å gjøre adventstiden til en rekke gode hverdager med glede. Det er hverdagene vi lever i. Og i adventstida er de gjerne fylt med mer stress og jag enn ellers. Mitt mål er å fjerne det stresse. Jeg gjør det jeg kan. Jeg har starta tidlig. Og jeg gjør de ekstra tingene vi finner på med glede. Det skal ikke være et jag å bake pepperkaker eller lage presanger. Det skal være kos. Og noe jentene en dag vil se tilbake på med glede.

Ha en herlig førjulstid!

Sykdom

Alltid kjedelig.
I natt var jeg oppe med lille frø som kasta opp. Mange ganger. Trøste, skifte klær og sengetøy, vaske og legge igjen. Trur jeg sov maks en time mellom hver gang. Eller en halvtime kan vel stemme mer.
BLir i allefall sliten av slikt.
Storesøster klaga over magen hun og. Og da tør man ikke sende henne på skolen.
Så da har vi tilbragt dagen i pysj på sofaen med barnetv og film. Hva annet kan man? Storesøster var i fin form og har tegna til den store gullmedaljen. Mens mini har liggi som et slakt. Rett ut. Ikke likt henne. Bare avbrutt av at hun måtte løpe for å tømme ut siste inntak av blåbærsaft. Godt man har naboer når sånne dager kommer.

Nå i kveld begynte storesøste å klage, så jeg krysser fingra for at hun ikke blir like dårlig. Hu pleier å få en mildere utgave av slikt.

Men siden det er mulig jeg har nattevakt i natt og, bør jeg kanskje finne senga. :-)

Natta folkens!

Dagen derpå

Julebord. God mat, drikke og hyggelig selskap med kollegaer.
Maten var veldig god, spiste mer enn jeg trudde det var plass til. Vannet smakte som vann pleier, men jeg likte at det ble fylt opp av søte og hyggelige kelnerne. Følte meg litt bortskjemt.
Gikk over til sterkere saker utover kvelden (tranebærjus), og da ble det fart i tingene.

Noe jeg finner litt artig (og ikke nødvendigvis på den morsomme ha ha måten), er hvordan folk blir litt ubekvemme av at jeg ikke drikker. Selv om de finner det ut etter at de tror jeg har fått litt for mye å drikke. Ja, ja. 

Trubadur ute, så da hadde de til og med rydda plass til et dansegulv.

Jeg liker å danse. Det er jo det morsomste med å ut. Etter en stund blir folk for fulle til å ha noen interessant samtale med alikevel, så da er det jo like greit å danse.

Og med morsomme kollegaer å danse med, er det jo bare moro.

Etter noen flate tær og nestenulykker, dro jeg hjem. Fordelen med å ikke drikke er jo at man kan bare sette seg i bilen og dra når man er forsynt.

Alikevel våkner jeg dagen derpå sliten og uggen.
Ja, det ble sent. Og ja, jeg spiste en hel haug med ting kroppen min ikke liker. Men hallo liksom, er det julebord, så er det julebord.

Så da fikk jeg liksom full pakke. Med dagen derpå- følelsen og alt.

Håper du har hatt en flott dag!

Julebord

I dag har jeg jammen rukket mye allerede.
Sovet lenga, kost med jentene, god frokost, bytur med kjærringtorg og skøytebane, trilla marsipankuler og laga delfiakake. Vi gikk ikke på skøyter i dag, men vurderer å ta turen i morgen. Torget så ut som tatt ut fra et postkort. Nydelig.

Nå er jentene lånt bort til pappaen sin, og mor driver og gjør seg klar for julebord. Og siden hun er kvinne og kan multitaske, skriver hun blogg mens neglelakken tørker.
Bare sitte helt stille er jo ikke så lett.

 Lurer på om julebord går under barnas oppfatning av ball, jeg. For i såfall påstår de at det er der prinsene er. Nå har jeg jo hilst på kollegaene mine før, så jeg vet at det ikke er en av dem, men mulig det er andre mennesker der ute i dag. :-)  

Ønsker deg en riktig god lørdags kveld!
Og hvem vet, kanskje vi sees ute i kveld?

Uansett, ha en fin en!

Førjulsstemning

Noen ting gir førjulsstemning mer ann andre.

Bake risboller med gode venner, se poden ta med selvlagede julegaver hjem fra skolen, adventskalenderforventningsfjes, og den obligatoriske sanglingen.

Det blir liksom ikke jul uten.

Nå har vi sunget julen inn på skolen. Vi har laget et lyspunkt i mørketida.
Og det var like flott og rørende som det alltid er.

Og jeg blir like glad hver gang jeg treffer igjen tidligere elever på slike dager.
Jeg er priviligert som har den jobben jeg har.
Etter å ha tilbrakt en masse tid med disse unge menneskene, for så å sende de fra seg videre, er det veldig koselig å se de ta en liten sving tilbake innom. Sånn at jeg kan se at, joda, jommen er de ikke i ferd med å bli fantastiske ungdommer, akkurat som jeg mistenkte at de ville bli.
Skulle tro jeg var synsk. :-)

Ha en herlig førjulstid!

Kalitetstid med frøken fryd.

I blant ordner det seg slik at far tar en unge og jeg den andre slik at vi får litt kvalitetstid. Som regel ender det med at jeg har storesøster de dagene hun skal noe. I bursdag eller noe. Men i dag var det endelig vår dag.
Vi fikk ordna masse på byen, og kikka litt i butikker, for det er veldig stas. Spesielt uten lillesøster som har litt lopper i blodet.

Favorittmaten til middag. Grove tortillalefser med hummus, guakamole, grønnsaker, rømme og ost. Nam nam.
   

Ser kanskje ikke så godt ut, men det er deilig. :-) 

Og så hadde vi litt juleverksted. Syltetøyglass og gamle bøker skal gjøres om til julegaver. Bare gled dere om dere er på gavelista.

Vi krabber oss sakte men sikkert mot mål. Vi stresser ikke. Jula kommer uansett. Og vi gleder oss.
Og det var veldig deilig å få litt alenetid med store, fine jenta mi. Dagene går så for at uker fort blir måneder og år.
Nyter øyeblikket.





Ha en fin en!

Svada

Forrige dagen møtte jeg ei som etterlyste blogginnlegg. Hun anbefalte meg å gjøre som de store kjente, og lage flere enkelte dager, for å kunne publisere noe hver dag.
Jeg har ikke energi og overskudd til det om dagen jeg. Ikke har jeg noe særlig klokt å melde heller. Ikke det at alle mine blogginnlegg er så kloke, men dog.
Jeg svarte henne at enkelte dager sitter jeg med hendene i fanget og stirrer ut i lufta. Nesten så jeg sitter med åpen munn og sikler.
Enkelte dager ville det bare være eder og galle som kom ut av meg om jeg skrev, prøvde jeg å si. Det gjorde visst ingenting. Hun mente at på dager da det var stille, lurte hun på hva driver Siv med i dag.

Så da skal jeg ikke være dårligere enn å tilfredsstille min trofaste bloggleser.
Ja, så hva driver jeg med i dag....

Jeg lurer på om det går an å lage seg en drømmemann av pepperkakedeig. Og så få en fe til å gjøre han levende. Det funka med Pinoccio. Og pannekaka.

Jeg grubler på om skepsisen min vil avta eller om jeg kommer til å bli sånn passelig paranoid etter hvert.

Jeg lurer på om energien min noen gang vil komme tilbake til meg. Eller om jeg må innfinne meg med å gå på under halv maskin.

Jeg spekulerer på om småsmertene i ledda er en forsmak på at det har blitt kaldere eller om jeg kan bare tenke, spise, smile, trene det bort....

Jeg grubler på hvordan i hule heite det går an å sitte og gruble på så mange ting. Ting som er over, ting som er dumt og vondt. Hvorfor gidder jeg? Og hvor er av-knappen?

Se det, der var dagens svada servert.

Ha en fin en!

Elsker søndager

Og spesielt når jeg har barnefri. Sove lenge. Ligge lenge i senga og kikke på telefonen og bare sløve. Spise frokost. Sløve mer. Ordne litt av det jeg egentlig tenkte jeg skulle gjort helt i begynnelsen av helga. Sløve litt til og bare gjøre alt i sakte tempo. Nyte siste rest av alenetiden.

Og så hente jentene. Dra på Rjukanbadet og kose oss med gode venner. Ta helgevasken på de små og bare nyte varmen. Deilig. Og så avslutter vi med å spise pizza på Hyttebyen. Kan det bli bedre?

Ja. Om ikke fjernkontrollen hadde hengt seg opp sånn at vi kunne sett adventskalenderen, det hadde vært supert. Men slik var det ikke. Fordelen med at ungene ikke kan klokka skikkelig enda, er at de trur det er natta når de er trøtte. Og mini er trøtt etter en tur på badet. Og når ingen barne-tv forteller hva klokka er, så må de jo gjerne stelle seg når de er trøtte. De ville sove sammen, så de kommer ikke til å sovne med det første alikevel.

Og så har jeg atter helt for meg selv tid. Lurer på når jeg skal bli flink til å bruke den til noe fornuftig jeg. :P

Ha en fin en!

Nåla i høystakken

Jeg begynner å skjønne at jeg har begitt meg ut på leit etter den berømmelige nåla i høystakken. Vi vet den er der, men det er så mye annet som ligner i veien og vanskeliggjør det å finne den. Så mye som ligner. Og man må være litt forsiktig i letingen, hvis ikke kan du risikere å bli såret.

Jeg leter da ikke etter en nål, men tenkte at det etterhvert hadde vært veldig hyggelig med en kjærste. Ungene mine mener det og, selv om de har litt andre kriterier enn meg. De mener han må være høy (forsåvidt enig, men mini tenker at høy er sååå stor i hennes verden, noe som tilsvarer å rekke meg til midt på brystet). De er litt opptatt av at han må være en prins som kan snurre meg rundt. Sånn som prinser gjør når de danser på ball. Jeg blir jo ikke direkte gretten om min drømmeprins viser deg å kunne danse, men om han får meg litt småsvimmel på annet vis, så holder liksom det.
Videre mener mini at han må ha prinseklær. Det er vist sølvskjorte og "sånne" bukser (trur vi snakker type tights), og selv om Robin Hood kan være stilig, må jeg si at jeg ikke helt deler deres ønske om klesstil på drømmeprinsen.

En ting vi er enige om, er at han må være snill og like barn. Det er litt en selvfølge, siden jeg da har mine to som er det viktigste i livet mitt. Jeg håper jo at han også har barn. Sånn at han vet hva det vil si å være forelder, og fordi jeg med meget stor sikkerhet vil si meg ferdig med å få barn. Jeg er ikke så flink til å være gravid. Blir så himla syk.

Selv om det finnes flotte fyrer på både 20 og 64, så er jeg litt kritisk når det kommer til alder. De bør befinne seg innafor tja.... 38-49 kanskje. Og der er vel mitt største problem. Eller la oss være positive og kalle det en utfordring. De som liker meg ser ut til å befinne seg mellom 20-29 år og 53-64 år. Mye trivelige menn der, for all del. Men jeg kan liksom ikke helt se for meg at drømmemannen er der.
I tillegg er det jo noen ting jeg ønsker at er på plass. Som at han har ting på stell i livet sitt. Med økonomi og personlige forhold. Jeg er ikke ute etter noe drama, og har ingen ønske om å adoptere en voksen unge. :P
Og så er det jo et par ting til jeg ønsker meg i en potensiell kjærste, men litt hemmeligheter må man få ha.

Som du ser, blir detta litt som å lete etter en nål i en høystakk. Ikke så lett. Eller, egentlig er det lettere å finne nåla, vil jeg tru. Jeg ser ikke helt problemet der, løsningsorientert som jeg er. Man tar bare en kraftig magnet, og problemet er løst. Hvorfor har ingen funnet opp en slik magnet i sjekking?

Største utfordringen, som noen har vært så vennlige å påpeke for meg, er at folk flest treffer hverandre på fylla. Jeg drikker ikke. Blir alt for syk til at det er verdt det. Jeg kan fint gå ut, og de fleste har ingen mistanke om at jeg er edru, men det er jeg da altså. Og så er jeg ikke tilhenger av sånne løse bekjentskap. Ikke for meg. Folk ellers må gjerne gjøre akkurat hva de måtte ønske, men jeg får meg bare ikke til å finne sjarmen i det. 
Ja, jeg høres nok litt prippen ut. Og det er jeg på mange måter. På andre, ikke i det hele tatt.

Syns du detta virka som en kontaktannonse? Hm... kanskje det.
Du syntes du så for deg drømmeprinsen min, sier du?
En du kjenner faktisk? Ja, da må du bare vise han dette og be han ta kontakt. :-)

 

Ha en fin søndag folkens!

Regnvått...

I dag åpnet torget igjen. Masse gøy som skjer. Og jeg har ikke jentene. Men jeg har en liten forkjølelse som trenger litt oppmerksomhet.
Måtte jo ut og se litt. Men da jeg stod og hutra og kikka på alle som seilte rundt på isen, gikk det opp for meg at jeg trenger ikke være der og vente på nissen. Jeg har jo ikke ungene med.
Så jeg gikk og handla. Det er litt luksus. Handle alene, MED handlelapp. Sannsynligheten for at man glemmer en hel masse er liksom litt mindre da.

Det eneste de ikke hadde i butikken jeg handla i, var gråpapir. Sånn helt vanlig. Så da stakk jeg innom en annen. Der hadde di potetgull. Hm... potetgull og dipp... Og de hadde tilbud på spekeskinke... Jeg fikk lyst på kylling med skinke og fløtesaus.... Mmmm...
Men ikke hadde de laktosefri rømme og ikke laktosefri fløte... og ikke kylling... Så da endte jeg opp med å ta tur nummer to i første butikken. Og kom hjem uten gråpapir. For det hadde de ingen steder. Men jeg koser meg med potetgull og dipp, har fyr i ovnen og gleder meg til middag i morgen.

Men byturen hadde noen oppturer og da. Kafebesøk med hyggelige folk. Møtte til og med ei som fortalte at hun savnet det når jeg ikke hadde opptateringer på bloggen. Så da er denna til deg. :-)
Kjempekoselig. Jeg prøvde å si at enkelte dager er det bare eder og galle som vil ut, og det er jo ikke noe hyggelig. Hun var ikke helt enig. Jeg synes det var koslig å høre. Takk. :-)

Og så fikk jeg meg ny lue. Har lenge tenkt på å hekle meg ei ny lue. Men ting tar ting, og jeg har mange prosjekter som må gjøres ferdig før det. Men da er det kjekt med torgkjærringene. Der var det en flott fargerik lue som bare ropte på meg. Hvorfor lage selv, når noen andre allerede har laget den til meg?



Så for å oppsummere har jeg fyr i ovnen, pledd i sofaen, potetgull og dipp, rødt i glasset (tranebærjus), søndagsmiddag i kjøleskapet, ny lue, ingredienser til julebakst og barnefri. Bare en liten detalj som mangler. Regner med nissen ordner opp i det til jul.


Ha en fin en!

Prokrastineringskretsmester.

Tenkte jeg skulle starte innlegget med en link til forklaring på ordet. Men fant fort ut at det var litt mer alvorlig og syklig enn jeg egentlig hadde ment. Men alikevel, Her er den.

Så får du heller huske på at jeg ikke mener det like alvorlig som forklaringen.

Til saken.
Jeg er god på å utsette ting. Spesielt ubehagelige ting. Er vi ikke alle det? Vel, jeg har ikke noe problemer med alt av ubehageligheter. Bare noen.
Som å ringe... Liker ikke det. Har det med å utsette ubehagelige telefoner til det nesten er litt for sent.
Som å ringe og bestille time hos tannlegen. Eller ringe til rørlegger.
Ting som du vet at kommer til å smerte enda mer etter at telefonsamtalen er over.

Jeg har det med å utsette slikt. Lenge. Sånn at jeg kan gå og mentalt sparke meg selv i baken over at jeg ikke fikk gjort det i dag heller. Jeg er nok litt masochist.
Men jeg har jo bestemt at jeg ikke lenger skal plage meg med det jeg ikke får gjort, men heller være fornøyd med det jeg får gjort.
Så i dag er jeg fornøyd. Veldig. Ringte begge steder. Så nå er tannlegetimen bestilt. Ingen rørlegger som ville prate med meg, så der må jeg nok grue meg til litt lenger.

Vel, bare innrøm det, jeg er ikke den eneste som utsetter ting.
Hva utsetter du?

Fibrotrollet

Jeg tenkte jeg var "ferdig" med det verste av denne dustesykdommen. Jeg tenkte jeg hadde vært flink og gjort de riktige tingene. Gjort alle lure triks. Jeg tenkte jeg var heldig som hadde så god effekt av medisinene.
Jeg tenkte at kulda og vinden ikke lenger hadde like taket på meg.
Jeg har blitt flink til å strukturere meg, så jeg gjør det viktigste først, og ikke blir sittende igjen med det til jeg er tom for energi.
Jeg har vært flink til å lytte til signalene om at jeg er sliten, og sover ofte barne-tv.
Og jeg har blitt veldig mye bedre til å være fornøyd med det jeg har gjort, og ikke irritere meg over det jeg ikke har gjort.
Og jeg pakker meg inn så jeg holder meg varm.

Lurer på om det var at jeg glemte pulsvantene. Håper det.
I går kom de vakre hovne hendene tilbake. Ikke som da de var på sitt verste, men ille nok til at jeg ble litt engstelig. De er ikke noe gode i dag heller, men bedre. Kroppen knirker. Det er greit. Plutselig svikter et kne. Det kan jeg leve med. Den fraværende energien klarer jeg delvis å jobbe meg rundt.
Men kjære, vakre, vene.... IKKE la meg få tilbake de ubrukelige, smertefulle pølsebukettene.
Jeg husker tilbake med gru på det å slite med å smøre brødskiver til ungene.

Jeg blir rett og slett litt redd ved tanken.

For jeg hadde tenkt å vokse detta av meg. Eller noe. Gjøre alle lure ting, sammen med medisiner. Svømme, hvile før jeg blir utslitt, minske stress, spise snilt (er ikke stort igjen men), gjøre yoga, ligge på spikermatte, holde meg varm... Ja. Jeg innbilte meg at det ville gjøre susen.

Så feil kan man visst ta.