Nåla i høystakken

Jeg begynner å skjønne at jeg har begitt meg ut på leit etter den berømmelige nåla i høystakken. Vi vet den er der, men det er så mye annet som ligner i veien og vanskeliggjør det å finne den. Så mye som ligner. Og man må være litt forsiktig i letingen, hvis ikke kan du risikere å bli såret.

Jeg leter da ikke etter en nål, men tenkte at det etterhvert hadde vært veldig hyggelig med en kjærste. Ungene mine mener det og, selv om de har litt andre kriterier enn meg. De mener han må være høy (forsåvidt enig, men mini tenker at høy er sååå stor i hennes verden, noe som tilsvarer å rekke meg til midt på brystet). De er litt opptatt av at han må være en prins som kan snurre meg rundt. Sånn som prinser gjør når de danser på ball. Jeg blir jo ikke direkte gretten om min drømmeprins viser deg å kunne danse, men om han får meg litt småsvimmel på annet vis, så holder liksom det.
Videre mener mini at han må ha prinseklær. Det er vist sølvskjorte og "sånne" bukser (trur vi snakker type tights), og selv om Robin Hood kan være stilig, må jeg si at jeg ikke helt deler deres ønske om klesstil på drømmeprinsen.

En ting vi er enige om, er at han må være snill og like barn. Det er litt en selvfølge, siden jeg da har mine to som er det viktigste i livet mitt. Jeg håper jo at han også har barn. Sånn at han vet hva det vil si å være forelder, og fordi jeg med meget stor sikkerhet vil si meg ferdig med å få barn. Jeg er ikke så flink til å være gravid. Blir så himla syk.

Selv om det finnes flotte fyrer på både 20 og 64, så er jeg litt kritisk når det kommer til alder. De bør befinne seg innafor tja.... 38-49 kanskje. Og der er vel mitt største problem. Eller la oss være positive og kalle det en utfordring. De som liker meg ser ut til å befinne seg mellom 20-29 år og 53-64 år. Mye trivelige menn der, for all del. Men jeg kan liksom ikke helt se for meg at drømmemannen er der.
I tillegg er det jo noen ting jeg ønsker at er på plass. Som at han har ting på stell i livet sitt. Med økonomi og personlige forhold. Jeg er ikke ute etter noe drama, og har ingen ønske om å adoptere en voksen unge. :P
Og så er det jo et par ting til jeg ønsker meg i en potensiell kjærste, men litt hemmeligheter må man få ha.

Som du ser, blir detta litt som å lete etter en nål i en høystakk. Ikke så lett. Eller, egentlig er det lettere å finne nåla, vil jeg tru. Jeg ser ikke helt problemet der, løsningsorientert som jeg er. Man tar bare en kraftig magnet, og problemet er løst. Hvorfor har ingen funnet opp en slik magnet i sjekking?

Største utfordringen, som noen har vært så vennlige å påpeke for meg, er at folk flest treffer hverandre på fylla. Jeg drikker ikke. Blir alt for syk til at det er verdt det. Jeg kan fint gå ut, og de fleste har ingen mistanke om at jeg er edru, men det er jeg da altså. Og så er jeg ikke tilhenger av sånne løse bekjentskap. Ikke for meg. Folk ellers må gjerne gjøre akkurat hva de måtte ønske, men jeg får meg bare ikke til å finne sjarmen i det. 
Ja, jeg høres nok litt prippen ut. Og det er jeg på mange måter. På andre, ikke i det hele tatt.

Syns du detta virka som en kontaktannonse? Hm... kanskje det.
Du syntes du så for deg drømmeprinsen min, sier du?
En du kjenner faktisk? Ja, da må du bare vise han dette og be han ta kontakt. :-)

 

Ha en fin søndag folkens!