Svada

Forrige dagen møtte jeg ei som etterlyste blogginnlegg. Hun anbefalte meg å gjøre som de store kjente, og lage flere enkelte dager, for å kunne publisere noe hver dag.
Jeg har ikke energi og overskudd til det om dagen jeg. Ikke har jeg noe særlig klokt å melde heller. Ikke det at alle mine blogginnlegg er så kloke, men dog.
Jeg svarte henne at enkelte dager sitter jeg med hendene i fanget og stirrer ut i lufta. Nesten så jeg sitter med åpen munn og sikler.
Enkelte dager ville det bare være eder og galle som kom ut av meg om jeg skrev, prøvde jeg å si. Det gjorde visst ingenting. Hun mente at på dager da det var stille, lurte hun på hva driver Siv med i dag.

Så da skal jeg ikke være dårligere enn å tilfredsstille min trofaste bloggleser.
Ja, så hva driver jeg med i dag....

Jeg lurer på om det går an å lage seg en drømmemann av pepperkakedeig. Og så få en fe til å gjøre han levende. Det funka med Pinoccio. Og pannekaka.

Jeg grubler på om skepsisen min vil avta eller om jeg kommer til å bli sånn passelig paranoid etter hvert.

Jeg lurer på om energien min noen gang vil komme tilbake til meg. Eller om jeg må innfinne meg med å gå på under halv maskin.

Jeg spekulerer på om småsmertene i ledda er en forsmak på at det har blitt kaldere eller om jeg kan bare tenke, spise, smile, trene det bort....

Jeg grubler på hvordan i hule heite det går an å sitte og gruble på så mange ting. Ting som er over, ting som er dumt og vondt. Hvorfor gidder jeg? Og hvor er av-knappen?

Se det, der var dagens svada servert.

Ha en fin en!