Julesavn

Julen handler for mange mye om savn. Helt fra jeg var liten har jeg kjent på følelsen av at det er noen som mangler.
Det er gjerne i høytidene vi kjenner ekstra på disse følelsene. Enten det er noen som engang var der, eller noen vi aldri har hatt.

De vi engang hadde med oss, som ikke lenger kan være med å feire jul.
Men også savnet etter noe eller noen man kanskje aldri har hatt.
Følelsen av savn. Noe som mangler.

Det blir alltid ekstra tydelig når alt handler om å være sammen. Familie, tilhørighet, den kjære man deler alt med. Det kjennes litt ekstra sårt når julelykken skinner i rødt fra tv, blader og reklamer.

Jeg kjenner litt på at det ikke er helt sånn jeg ønsket meg at ting skulle være. Jeg ville hatt en sånn reklamefin familie. En kjærnefamilie med plass til de fleste. Men det ble ikke helt slik for meg.
Men jeg er heldig. Jeg har noen flotte unger. De er kjærnen i min familie. Og vi har familie rundt. Både fra min side og faren deres sin side. Jeg er så heldig at selv om vi ikke lenger bor sammen, er vi enige om at vi skal kunne feire jul sammen. I alle fall gi hverandre muligheten til det når det ikke er vår tur. I fjor var det hans år, og jeg fikk være med til hans far for å feire. I år er det mitt år, men han ville ikke være med til min bror. Han og jentene ordner sin egen feiring senere. Men han hadde muligheten.

Det kjennes riktig at vi skal kunne klare å ordne i det minste det for jentene våre.

Og så har jeg venner. Så når det er han som har nyttårsaften, skal jeg nok klare å finne på noe annet enn å sitte helt alene.

Fra jeg var liten av var det alltid noen som manglet til jul. Mammaen min hadde det nok ikke så lett med to små og uten den pappaen som egentlig skulle vært der. For meg kjentes ikke det like sårt. Jeg var vant til at han bodde i skyene. Jeg hadde ikke en million ting rundt jul og juleforberedelser som vekket minner. Jeg kan lettere skjønne hvor vondt det må ha vært nå som jeg selv har barn.

Nå derimot, merker jeg at det finnes ting som dukker opp rundt juletider, som gjør at jeg tenker litt ekstra på noen som ikke lenger er her.
For ett år siden var jeg med på en feiring av første søndag i advent som jeg aldri vil glemme. Avskjedsfesten til en flott kvinne, mor, kone og venninne. På veggen min henger et bilde hun malte i julegave til meg et år. Hver jul må jeg lage trøfler, etter at jeg fikk hennes hjemmelagede i julegave et annet år. Nydelige. Og jeg kommer aldri igjen til å kunne høre All I want for Christmas is you uten å smile, tenke på deg, få en liten klump i magen og en tåre i øyekroken. Det er noe av det sterkeste jeg har sett noen gang. Jeg er glad jeg fikk lov til å bli kjent med deg.

Men selv om jula har med seg mye savn, vil jeg gjerne snu det til noe positivt. For savnet handler om at man engang hadde og opplevde noe fint. Noe man skulle ønske fortsatt var, noe som er verdt å minnes.
Så heldige vi er som har noen å savne. Det betyr at vi har opplevd gode ting. Og er det noe vi savner i form av å ønske oss for fremtiden, så har vi jo allerede en idè om noe vakkert. Og det er starten på å jobbe mot et mål.

Mitt mål er å gjøre adventstiden til en rekke gode hverdager med glede. Det er hverdagene vi lever i. Og i adventstida er de gjerne fylt med mer stress og jag enn ellers. Mitt mål er å fjerne det stresse. Jeg gjør det jeg kan. Jeg har starta tidlig. Og jeg gjør de ekstra tingene vi finner på med glede. Det skal ikke være et jag å bake pepperkaker eller lage presanger. Det skal være kos. Og noe jentene en dag vil se tilbake på med glede.

Ha en herlig førjulstid!