Mat, mat, mat, over hele linja....

...mating hele døgnet. Det er ingenting å le av. Men jeg kan ikke la være...

Det er mat hele tida. Syns ikke jeg gjør noe annet enn å lage mat og spise mat jeg. Jeg lager gjerne mer enn det jeg spiser, så har jeg til lunsj på jobb dagen etter og. Men det er litt utfordrende å skulle finne opp alt nytt hele tida.

Ikke det, jeg liker å lage mat. Veldig. Jeg liker å improvisere. Jeg tar utgangspunkt i noe jeg vet er godt, eller har prøvd før, og setter i gang. Ofte starter jeg med en plan og ingredienser, og ender oppp med en helt annen rett enn jeg hadde tenkt. Det liker jeg.
Men nå er det liksom bare meg jeg lager mat til. Jentene nekter å være med å kutte ut egg og melk og ost. Og siden det finnes mer i kjøleskapet, gidder jeg i allefall ikke lage noen sak ut av det.
De vil ha pizza. Fryseren har en del rester med vegetarpizza, så det er jo bare å ta opp og varme, og vips har jeg glade barn.

Mor derimot hoppa uti med begge beina og prøvde seg på å steke tofu i dag. Tenkte litt tofusnadder. Glemte selvfølgelig å kjøpe med løk, men har heldigvis en god nabo, så det kom til og med levert på døra. Heldige meg.
Så da fresa jeg hvitløk, løk, selleri og tofubiter med masse krydder. Ved siden av laga jeg en søt ertestuing og potetbåter. Og litt salat med spinat, tomat og mango.



Ser bra ut, og smakte godt. Alt, sånn bortsett fra tofuen. Synes det smaker..... noe jeg trenger tid på meg til å venne meg til i alle fall. Må jeg egentlig spise det? Har det noe funksjon? Eller er det for å erstatte kjøtt? Følelsen av kjøtt liksom?

Vel. Det blir mye oppvask av detta. Hushjelp hadde vært noe. Siden det er så kjedelig når man er tiltaksløs.

Så til kvelds ble det en neve potetgull. Skjønner ikke greia, men har stadig lyst på potetgull. Det er liksom ikke helt vanlig meg. Men men.