Jeg vil si noe om mitt forhold til biler.
Jeg hater biler.
Ikke hele tiden naturligvis.
Når de kjører på veiene, frem dit de skal, og tilbake igjen. Der de flyter uanstrengt gjennom trafikken som et velsmurt maskineri. Da er de en naturlig del av trafikkbildet, og man tenker ikke mye på dem, verken med hat eller kjærlighet.
Men når de plutselig slutter å virke som de skal. Når duppedingser og duppelurer slutter å gjøre jobben sin og heller lager bråk. Når ingenting lenger er velsmurt og velfungerende, men fullt av varsellamper som blinker og ulyder som skremmer. Når bilmekanikerne står og gaper mens uforstålige ord kommer ut av munnene deres. Gaper og gaper, så du kan se ned i bunnen av sparekontoen og vel så det.
"Skal ha! Skal ha!" er alt jeg klarer å tyde. Og jeg vet det er pengene mine de sikter til.
Og resultatet er at hjertet synker i brystet på meg og gråten presser på. Bilmekanikere eier ikke skam. "Skal ha! Skal ha!" Og får de ikke det, har jeg ikke lenger bil å kjøre med.
Så sånn er det med meg. Bilens ene viktige del virker ikke. Så da må den på bilsykehus. Og jeg er uten bil. Siden det da kan ta til ut i neste uke med å få den ferdig, kan det bli noen utfordringer.
Jeg bor slik til at en spasertur til jobb er uaktuelt med to små. Buss er et glimrende alternativ. Den stopper foran jobben min sånn ca akkurat når jeg begynner om morgenen. Og når jeg går av bussen må jeg først levere to små. Så det er, som du sikkert skjønner, ikke helt ideelt.
Nå håper jeg jo at jeg har litt flaks, og at de rekker å ta bilen min innimellom, som de sa. La oss krysse fingre og diverse for det. Kjenner jeg er litt mer avhengig enn min yngre utgave av meg selv noengang hadde trodd ville være mulig. Hun som mente hun fint kunne gå eller ta buss. Hu hadde ikke flytta i utkanten og fått to unger, nei.
Men jeg er heldig å ha gode venner, og gode kollegaer. Så i morgen blir vi henta så jeg får levert barna før planleggingsdag, og så får jeg bli hos venninna, som bor mye lurere til, en natt eller no. Det ordner seg.
Og da kommer veganerutfordringen. Hun er en kjøtteter. Big time. Hun er mer lavkarbo enn lavkjøttis, liksom. Så jeg får pakke sammen noen ingredienser så jeg kan lage veganermiddag til henne i morgen til hun kommer fra jobb. Det skal nok gå. Skal se hun blir helfrelst.
Største bakdelen med å være veganer er at hver gang du skal på planleggingsdag eller noe og det står at det er lunsj, vet du at det betyr at du selv må tenke på å ta med fristende niste. Når du i tillegg er superallergisk mot epler og pærer, sitter man og gleder seg til å se om man skal få puste i morgen. Oppskjært frukt er jo klassisk på slike ting. Kjenner jeg gleder meg.
Nå er jeg straks ferdig med å klage.
Må bare nevne at grunnen til at jeg hater biler, ikke egentlig har noe med bilmekanikere å gjøre. De liker jeg jo godt. De ordner jo bilen min igjen, og slikt må man jo like. Det er mer den råtne følelsen av å være ubrukelig og fullstendig dum. Å åpne panseret og se ned på et plastdeksel å vite at under der gjemmer det seg hemmeligheter man trenger en datakyndig for å lokke frem. At under der har jeg ingen adgang. Jeg er ikke kvalifisert til annet enn å betale etterpå. Jeg hater å være hjelpesløs. Før kunne jeg åpne panseret og gjøre litt for å fikse litt. Ikke mye, det skal sies. Men jeg kunne nå litt. Visste hvilke ledninger gutta rugga på først, hvor sikringene satt om noe ble mørkt. Ja, sånne ting som man lærer en mørk natt alene på tur. Men nå... nå er det ikke håp for sånne som meg. Annet enn at jeg har noen telefonnummer til noen som er lurere enn meg. Og som hjelper. Det er en god trøst å vite at slike finnes.
Nå føler jeg meg såpass uvenner med bilen min, at jeg føler for å slå opp. Den har nå i neste uke fått byttet nesten alle delene sine, så den er ca splitter ny. Og et kupp om du er interessert. Jeg derimot, skal lete etter en ny partner. Bil altså. Så si fra om du har noen hete tips.
Og der var jeg ferdig å klage ;-)
Over til snapkjøkkenet med dagens veganermiddag. Skal nevnes at kjøttetermini digga pølsene. Det var hun helt alene om.
Ha en fin en!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar