Pluss og minus ved å være veganer.

Enkelte ting er så åpenbare pluss, at jeg nesten ikke burde måtte nevne det. Men jeg skal gjøre det alikevel. (Og dette er bare mine løse tanker, ikke let etter kildehenvisninger og tall, jeg er ferdig på høyskolen. Er det slike facts du er ute etter, må du lete et annet sted)

* Dyrevelferd. Kjøtt- og meieriproduksjonen er vel noe de fleste kan se at ikke er ideel. Reklamene er nok ikke helt sannferdige i hvordan Dagros lever på enga. Flere og flere avslører jo at dette ikke er veldig hyggelig. Og nei, jeg tror ikke Norge er sååå mye bedre enn andre. Og hjelper det egentlig å være bedre enn værstingene i klassen? Og nei, jeg tror heller ikke det vil bli for mange dyr i verden, og at det vil bli et stort problem om alle slutter å spise kjøtt. Jeg tror nemlig ikke hele verden blir veganere over natta. Og hadde det skjedd på mirakuløst vis, så hadde vi nok funnet en god løsning på det og.

* Miljøpolitikk. Å brenne regnskog for å dyrke soya som skal fraktes halve jorda rundt for å fø opp kjøtt mens landet vi bor i gror igjen... Hm... Skeptisk. Ja, jeg vet jeg spiser soya. Men hvem trur du spiser mest? Jeg eller dyra som skal fostres opp for å igjen bli mat....

* Helse. Jeg har ingen problem med å se at jo kortere innholdsfortegnelse et produkt har, jo bedre. Grønnsaker og frukt, og ren mat har jeg erfart at kroppen min blir glad for. Jeg kjøper økologisk når jeg kan, noe som gjør at maten min er det den gir seg ut for. Kjøtt og melk osv vil jo inneholde det dyra har fått i seg. Som feks antibiotika. Det er et problem at mange bakterier har blitt antibiotikaresistente. Ser vi en sammenheng her? Jeg var nøye med hva jeg spiste da jeg amma, fordi det ville gå i melka. Burde jeg ikke være like nøye med hva barna og jeg får i oss nå?

* Hipp og kul og trendy. Det er visst in å være veganer. Jeg er ikke så opptatt av å være in. Synes egentlig det virker som det er like legitimt å disse en veganer som en røyker. Det gjør at urettferdighetsforkjemperen i meg våkner litt til live. Jeg har alltid syntes at det er beundringsverdig at folk kan være veganere. Stå opp for noe man tror på. Gjøre sin del av det som skal til for å endre verden. Om jeg er i stand til å være en sånn, gjenstår å se.

* Utfordrende. Dette er kanskje både et pluss og et minus. Det er et pluss at jeg liker å måtte tenke litt nytt og finne opp mat på nytt. Jeg liker å rokke litt ved inngrodde vaner. Det er gøy å eksperimentere på kjøkkenet. Spesielt når det funker. Minuset, er at det er litt vanskelig å finne morsomme ingredienser på et lite sted. Ja, jeg vet hvor grønnsaksdisken er. Og salatbaren ja. Tusen takk.
Men det er ikke alt som er så godt merka, det er ikke så masse ferdige ting til veganere, og det er ikke alltid like stor kunnskap om dette i butikker. Jeg har ikke lyst til å finne opp kruttet hver dag. Noen dager vil jeg bare plukke med meg litt fyrverkeri hjem, fyre av og nyte.

Minus er;
* Fordommer. Å stadig måtte komme opp med forklaringer på hvorfor du er veganer. Jeg har begynt å¨svare med å spørre hvorfor de synes det er naturlig å spise døde dyr. Da er det visst jeg som er ufin. Forstå det den som vil.

* Vaner. Det er det vanskeligste. Man er opplært til og vant med at mat  er slik og slik. Det krever litt å tenke på nytt. Og jeg synes det er trist å kikke på makrellboksen i skuffen og kjenne at den frister så innmari. Det er nemlig ikke morsomt å kunne spise søtt pålegg når man aldri har vært glad i det.

* Sosialt. Jeg tilbyr meg å lage salaten. Og tar med noe brød. Ingen gidder vel å vri hodet sitt for å lage vegansk mat når det er fest. I de fleste hoder er kjøtt en del av måltidet, spesielt når det er noe spesielt som skjer. Da er gleden stor når man kommer og vennene har laget egne veganske vårruller bare til meg. Ble skikkelig rørt.

* Smaken. Jeg slite med å synes at masse av detta soyagreiene er noe godt. Noe, men svært lite. Trur det tar litt tid å komme inn i. Og jeg bor ikke akkurat på et sted som har det største utvalget.


Så hva skjer? I morgen har jeg gått to uker. En uke igjen egentlig. Men så meldte jeg meg på veganervår eller noe. Å skulle spise vegansk ut mars... Hm...

Det er noen ting jeg savner. Det jeg savner mest, er å lage noe mat bare fordi jeg har lyst på det, uten å tenke på hva det er. Jeg har noen allergier som har gjort det nødvendig for meg å måtte lese nøye på masse for å forsikre meg om at det ikke er det i. Epler, hasselnøtter, mandler, pære, kiwi og laktose. Så når jeg nå i tillegg får enda mer å sjekke etter, føles det litt som en jobb.

Om fordelene veier opp for bakdelene, vet jeg ikke. Etisk så gjør det jo klart det. Helsemessig, kan det faktisk se sånn ut. Men jeg er en liten rebell. Trur jeg må være en dårlig veganer kanskje. En som har vegetariske dager, og et snev av tilbakefall til kjøtteter i noen sammenhenger. Trur jeg. Jeg vil i alle fall holde muligheten åpen. Jeg liker ikke alle sånne pekefingerregler. Lettere å ikke bryte relgler om de ikke er så strenge. Måtte passe inn i en boks og alt det der. Men det er over en uke til før jeg trenger å tenke på det. To uker har gått greit. Selv med to bursdagsselskap. Men jeg er helt sikker på at å gå tilbake til helt slik det var før detta, det er ikke aktuelt.

Men jeg har vært frysen og kald i to uker nå. Noen sammenheng? Får jeg i meg for lite fett eller noe? Spiser litt ekstra potetgull for å kompensere :P (ikke si noe, ikke ta fra meg den)