(Bildet er lånt fra verdensveven)
De fleste har vel vært så heldige å se filmen om hva som skjer med hanekyllinger. Når kyllinger klekkes, blir de sortert etter kjønn. Høner legger egg, det vil de ha. Haner legger ikke egg, ergo er de verdiløse. De blir sortert ut, og sendes nedover samlebåndet til noen skarpe kniver som hakker de opp. Levende. Jeg klarte aldri å se filmen ferdig. Jeg skjønte tegninga da jeg så knivene de var på vei mot. Og slo av. Sannsynligheten for at de viste hva som faktisk skjer, er ganske liten. Men alikevel trykket jeg fort på stopp, jeg orket ikke se. Og jeg var nok ikke den eneste. Vi vil gjerne snu oss vekk fra ting som er så ille at vi ikke orker å forholde oss til det. For hva betyr det for oss om vi tar dette innover oss? Hvis vi ser hvordan industrien holder på. Da må vi jo ta stiling til det, og kanskje gjøre noe med det. Og det er vanskelig.
Det er faktisk så vanskelig at de har laget et fint navn på det å kutte opp levende hanekyllinger, nemlig maserasjon. Et ord laget for å skape distanse til hva som egentlig skjer. Ingen ville vel hatt jobb med å hakke opp levende hanekyllinger.
Ikke sett filmen? Her er den.
Jeg skal ikke trekke noen ligninger til kriger og andre syke ting som har skjedd opp igjennom historien mot mennesker. Men det finnes mange eksempler på at man kan klare å gjøre, og tolerere, at grusomme ting skjer, om man bare evner å distansere seg nok.
Jeg kjenner jeg ble glad for at jeg er veganer, da jeg så dette. Veldig glad.
(bildet er lånt fra verdensveven)
For noen år tilbake var det mye oppmerksomhet i media på klesproduksjonen. Hvordan blant annet barn sydde klær for en lønn så liten at den ikke kunne kalles lønn, under elendige forhold. Kjedebutikker ble navngitt. Og vi ble alle dårlige med tanke på våre billige klær. Vi sluttet å handle i kjeder vi visste var med på å gjøre det lønnsomt å utnytte arbeidskraft på denne måten. Og det som skjedde var fint. Jeg husker at HM i allefall skjønte poenget. De så at salget sank betraktelig, og innså at skulle de får tilbake pengene våre, måtte de gjøre noe. Så de snudde og ville tjene på dette. De lovet oss klær laget av folk som fikk betalt for jobben de gjorde. Og vi gikk tilbake til å handle klær med god samvittighet. Ikke vet jeg, men de kunne nok skru opp prisene litt til og med. Vi betalte for vår dårlige samvittighet.
Ofte føler man seg litt liten når man ser store problemer. Man har lett for å tenke at man ikke kan gjøre noe. Pantereklamene har vel vist oss at dette ikke er tilfelle. Vi kan alle gjøre litt. Egentlig kan vi gjøre ganske mye. For vi er i besittelse av en enorm makt. Vi har nemlig kontoen full av stemmesedler. Hver gang du handler, stemmer du. Hvert valg du gjør med dine penger, er en stemme. Hver gang du handler klær laget av barnehender er du med på å si at det er greit. Dette vil jeg ha mer av. Og vil vi det? Nei. Vil vi ha en matindustri så kynisk at den hakker opp hanekyllinger fordi de ikke er verdt å fore opp fordi de ikke får høy nok slaktevekt? Ingen av oss vil vel det.
Så la oss gjøre noe med det. Det er ikke vanskelig en gang. Bare kjøp noe annet. La pengene dine stemme på noe som ikke gir deg bilder i hodet av opphakka påskekyllinger. La oss snakke det eneste språket de skjønner. Nemlig penger. Det fine er, at om historien gjentar seg, trenger du ikke gjøre det lenge en gang. Om alle snur ryggen til en slik kynisk industri, vil de ikke lenger ha uttelling av å holde på slik. Og de vil tvinges til å snu og gjøre om på sin praksis for å tjene penger.
Du trenger ikke engang bli veganer. Bare velg noe annet. Selv om du selvfølgelig kan gjøre det og. Jeg har ikke så mye tro på at annen kjøtt og meieriproduksjon er så mye bedre, selv om jeg skjønner at mange har behov for å tro nettopp det. Og det er greit. Fritt land og alt det. Men nettopp nå har vi sett så alt for mye om egg og kyllingproduksjon, så det er vel på tide å reagere.
Om alle snur ryggen til opphakkingen av hanekyllinger, trur jeg ikke det tar lang tid før de må snu.
Tips til bedre alternativer kan du blant annet finne her.
Er du klar til å bruke stemmesedlene dine? Er du med?
Ha en samvittighetsfull en!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar