Så dere kan glede dere til noen blogginnlegg som ligger nesten ferdig i hodet mitt, men som trenger en litt mer uthvilt kropp for å få liv.
Jeg skal skrive til dere om vikinger og vindusvask, og vise dere vakre bilder fra Lofoten. Ja, jeg er nok litt forelska.
Reisa i dag var en slags ny rekord trur jeg. Med litt småløping i sikk sakk og en bussjåfør som hadde litt erfaring, brukte jeg under åtte timer på å komme hjem. Eller til riktig sted i alle fall. tok nesten ti timer før jeg var hjemme i mitt eget hjem.
Å reise er stress syns jeg. Det er så mye jeg ikke kan kontrollere, og jeg føler meg alltid så liten og .... fortapt når jeg reiser alene. Og med tanke på hva jeg reiser fra i tillegg. Kjempekjedelig.
Det starta med at jeg ikke fikk sove noe særlig. Våkna vel minst en gang i timen og kikka meg rundt. Da hjelper det lite at det er lyst ute hele døgnet i nord. Og i natt var i tillegg skylaget reist på ferie. Til slutt fikk jeg veldig streng beskjed om at om jeg ikke slutta å spørre hvor mye klokka var, så kom jeg ikke hjem før om to dager. Dust! Jeg spurte jo bare de gangene han nettopp hadde kikka på telefonen selv, eller jeg kjente at han var våken. Ja, ja... kanskje litt reisefeber.
Nei, ikke litt. Da jeg endelig kunne stå opp slo reisefeberen virkelig ned i meg. Og jeg gjør veldig lite halvhjerta. Reisefeber intet unntak. Kvalm, vondt i kroppen, frøys og kaldsvetta, nerver på størrelse med et hus. Ja... og så blander man det med det faktum at jeg på ingen måte hadde lyst til å reise fra han som bor så alt for langt unna... Ja, kort fortalt var mascaraen rimelig bortkasta.
Jeg reiste med kun håndbagasje. Det betyr kabinkoffert og liten v eske f.eks dataveske står det i innsjekkinga. Men jeg hadde litt mer enn det. Kine koffert var pakket så enhver Tetrisspiller ville blitt imponert. I tillegg hadde jeg med en stor sekk, full av svenskegodis og toalettsaker +++. Og i håndveska mi lå posene med flytende toalettsaker, suvenirer og bubbelura. Ja, litt mer enn hva som egentlig er greit kanskje. Og det blir jo ikke jeg litt stressa av...? Jo. Og når jeg da i tillegg har rød nese, og hovne rødsprengte øyne, er jeg garantert å bli "tilfeldig" plukka ut i sikkerhetskontrollen.
Men nei. Ingen sa noe på bagasjen, og ingen lys eller alarmer blinka da jeg gikk gjennom. Jeg blei helt satt ut. Dama bak meg derimot, var ikke like heldig.
Så var det å vinke siste farvel og gå inn i ventehallen. Gjemme seg bak veggen og stortute litt til. Utrolig hvor mye sutring det var i meg i dag.
Vi kan late som det er utsikten som gjør det trist å reise.
Var litt utsikt før vi forsvant opp over skyene. Skyer er vakre når du ser de ovenfra.
Etter det gikk alt slag i slag. Flyet landa litt før tida, flytoget går alltid til tida. Og så gikk jeg, fort. Litt sånn kappgangfort, sikk sakk mellom folk med bagasjen og rakk bussen akkurat. Bussjåføren sa han alltid sjekka for å se om det kom noen før han kjørte. Flaks for meg. Så lang busstur. og da jeg skulle bytte buss, gikk jeg bort til butikken for å kjpe noe å spise... Og der var det ikke lenger noen butikk. Bare den møkkete doen. Så da var det bare å knaske litt nøtter og vente på å komme seg hjem. Bussjåføren var så grei at han stoppa der jeg skulle av, selv om det ikke var busstopp. Da slapp de stive hoftene mine unna litt billigere.Utrolig hvor stiv man blir av å sitte så lenge.
Og så var jeg nesten hjemme. Måtte hente bilen hos eksen. Han fikk låne den mens jeg var borte. Og så utrolig deilig å se jentene igjen. Nesten så jeg kunne se de hadde vokst siden sist. Sånne koser er bare best. Ikke like stas når frøkna ikke vil slippe taket. Bare gråter. Vil til mamma. Men mamma skal på jobb i morgen tidlig, og de skal være hos pappa til helga. Ikke så lett det der. Skulle gjerne tatt de med hjem og holdt de inntil meg til i morgen tidlig. Men det er nå ikke helt slik det skulle være.
Hjemme. Hos meg. Sliten. Mat. Sofa. Blogge. Ops....snop... Nam nam.
I morgen truer virkeligheten med vekkeklokke og jobb.
Ha en fin en.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar