Lovely lørdag. Eller, en kjeltrings bekjennelser.

Å starte dagen med å få ligge litt lenger i senga og sløve.... deilig. Små jenter som ser barnetv, leker, kommer og koser litt. Fantastisk. Og når de da er sultne spiser vi gårsdagens rester. Pansit, lumpiang, kulling og ris til frokost er jo bare digg. Hvis noen hadde laga sånn mat til meg på jevnlig basis, ville jeg måttet trene seriøst.

Jentene hadde kledd seg i prisnsessekjoler, og storesøster hadde fiksa sveisen til lillesøster, så det tok ikke så lang tid å bli klare for byen. Vi måtte ut og handle gave siden storesøster skulle i bursdag. Og så dro vi på Rjukanbadet med noen venner. Kjempedeilig. Begge jentene klarte fint å svømme litt. Hu største klarte til og med et par tak uten armringer. Veldig fornøyd frøken. Begge øvde seg på å flyte. Ingen av de liker å få vann i ansiktet eller i øra, så det var en bragd.

Og med lukta av mat, er de selvfølgelig sultne. Vi slår ut håret og spiser. En av fordelene med å bo på lille, flotte Rjukan er at alle kjenner deg. Så jeg bestilte mat og kunne betale når jeg fikk på meg tørre klær. Herlig ikke sant? Ikke det, jeg er jo der med ujevne mellomrom, og de vet hvem jeg er, så jeg kan ikke akkurat stikke fra regninga. Men det er liksom noe rørende med en slik tillit.

Vi bader til huden ser ut som på en nittiåring og kommer oss avgårde akkurat i tide til å få levert storesøster i bursdag. I det vi skal gå, kommer det noen damer inn i garderoben som kommenterer at jentene må være prinsesser. De lurer på om de har gått feil og kommet på slottet i steden for badet. Og så lurer de på hvor kongen og dronneingen er. "Kongen og dronningen er skilt." svarer storesøster. "Og dronningen er der." Og vi lo godt.

Og når storesøster er i bursdag, må vi kose oss litt vi og. Vi drar i kiosken og kjøper is. Mor drar kortet og blir kald. Fryser til og må erkjenne at jeg er en liten kjeltring. Jeg har helt glemt å betale for meg på Rjukanbadet. Jeg skifter fra kald til varm, og tilbake igjen. Makan til tullehue.

Vi kjører jo rett opp og jeg går inn for å betale. En av betjeningen møter meg da jeg kommer, med et stort smil. "Glemte å betale, nå eller?" Var jo ingen tvil om det. Men jeg hadde jo ikke trengt å stresse med å komme da. Jeg kunne jo bare ringt, og betalt neste gang. Er det mulig? Jeg var jo dypt rystet over egen adferd, og de bare ler. Jeg var ikke første, og sikkert ikke siste. Er jo derfor de bare kan gjøre slikt med fastboende. Vi kommer jo alltid tilbake. Blir varm om hjertet. Det er godt å vite at det enda finnes tillit.

Minste frø spurte freidig om ikke hun også kunne få godtepose, da vi var og henta. Så sukkerinntaket var sikra. Og med ost og kjeks til kvelds, kan vi konkludere med at vi har hatt en meget lovely lørdag.

Håper du også har kost deg!

Bildet er av meg og hu andre "badedama" utafor Rjukanbadet en litt kjøligere dag.


Ha en tillitsfull en!