Første dag i første klasse. Det er vi som står her nå.
En sang som alltid får meg til å felle en tåre. Det finnes få ting som er mer rørende enn når førsteklassingen går den symbolske veien over skolegården. Fra mor og far, og opp til læreren, rektor og klassen. Jeg blir helt rørt hver gang.
I år fikk jeg ikke sett denne seansen. Men jeg ser alle de flott bildene på face. Alle de stolte barna, foreldrene og besteforeldrene.
Og til alle førsteklassinger, foreldre eller besteforeldre, eller andre som er ekstra stolte av sin førsteklassing i dag; gratulerer med dagen!
Jeg stod på andre siden i dag. Oppe på trappa med de andre lærerne. Vinket ned til tidligere elever, nye elever, min egen håpefulle og alle andre kjente og kjære små.
De glade ansiktene. Litt ekstra pyntet i anledning dagen. Noen spente på den nye læreren. Noen ivrige, noen litt engstlige. Søkende blikk etter et kjent fjes. Smilet når de kjenner deg igjen. De ivrige klemmene fra tidligere elever og fra nye.
Den følelsen. Du blir varm i hjertet. Og kjenner så innmari godt på noe av det beste med å være lærer. Å stå på tampen av det nye, full av forventninger.
Nytt skoleår. Klar, ferdig, gå!
Ha et herlig skoleår!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar