Grønt lys - kjør

Hovedgata vår har en stund vært trafikkregulert. Det er litt artig at vi har slike storbyfenomen her. Da de gravde lenger nede i byen, var det tydelig at innbyggerne ikke var helt kjent med dette fenomenet. De kjørt på om det var grønt, gult eller rødt. De kjørte gjerne litt fortere når det var rødt.

Nå er intervallene lenger inbiller jeg meg. Jeg slapp alltid så fort gjennom tidligere.
Nå derimot, har jeg aldri rødt lys når jeg skal på jobb. Ungene til og med kommenterer det. Vi trenger ikke stoppe, ikke sakke farta ingenting. Bare kjøre.

Det er litt bemerkelsesverdig. Hver eneste dag de siste straks to ukene har vi kjørt der på vei til skole, barnehage og jobb. Jeg trur ikke vi har måttet stoppe en eneste gang. Og nei, så strukturert at vi kommer dit til samme tidspunkt, er ikke jeg.

Men det er morsomt. Nesten hver gang når vi skal hjem og. Men om vi har god tid, ja da må vi gjerne stoppe. Når jeg trenger tid til å tenke over hva jeg skal handle med på vei hjem og slikt.

Jeg tror universet bare vil fortelle meg at det er klar bane. Kjør på!
Så da får jeg vel bare gjøre det.

Man tiltrekkes det man tenker på, sies det. Jeg husker godt et kryss vi måtte gjennom der jeg bodde tidligere. Jeg bremset bare ned der, hadde nesten alltid klar bane og kunne kjøre. Samboeren min derimot, kom alltid midt i en slags rush. Barna hans bekrefta det og. Jeg tenkte det handlet om fokus. Han husket bare ventinga, jeg tenkte bare på klar bane. Men når unga så det og kan man jo tvile.

Kall det hva du vil, morsomme tilfeldigheter eller hva. Jeg syns nå det er litt artig.

Ha en fin en!